– Vi er svært tilfreds med at stortingets presidentskap presiserer at den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter også må ha tilstrekkelig kompetanse og legitimitet i det samiske samfunnet, sier styreleder i Gáldu, Ing-Lill Pavall.
Stortingets presidentskap har behandlet forslag , som organisatorisk er underlagt Stortinget og knyttet til Stortingets ombudsmann for forvaltning.
Både Sametinget og Kompetansesenter for urfiolks rettigheter, , har under høring presisert at denne institusjonen må ha grunnleggende kompetanse for å kunne sikre samenes rettigheter på en tilfredsstillende måte.
- LES OGSÅ:
Organet skal blant annet bistå myndighetene, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker med rådgivning, utredning og informasjon knyttet til saksfelt eller enkeltsaker som har menneskerettslige aspekter.
– Øker vår anseelse
Tidligere sametingsrepresentant og nå stŧreleder for Gáldu, Ing-Lill Pavall.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKEn nasjonal institusjon for menneskerettigheter er et offentlig oppnevnt, uavhengig organ som har som hovedformål å fremme og beskytte menneskerettighetene.
Norge har i flere år vært uten en slik uavhengig nasjonal institusjon, noe som flere har undret seg over i internasjonale fora, påpeker Pavall.
– Dette har jo stilt Norge i et underlig lys, all den tid norske myndigheter i så mange år har frontet menneskerettigheter internasjonalt, sier Pavall.
Opprettelsen av en uavhengig nasjonal institusjon tror hun vil bedre landets anseelse i så måte.
– Bidrar gjerne med kunnskap
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ble i 2001 riktig nok opprettet ved (SMR) ved Universitetet i Oslo, men universitetet har i likhet med flere andre kritiske røster vist til at akademisk frihet og forskningsfrihet ikke er forenlig med rollen som nasjonal institusjon.
Pavall forventer at Sametinget blir inkludert i det videre arbeidet når lovgrunnlaget for det nye nasjonale menneskerettighetssenteret utredes. Dette for å sikre at urfolksdimensjonen virkelig blir ivaretatt i dette arbeidet.
Gáldu bidrar gjerne med kunnskap på dette feltet.
– Ved spesifikt å inkludere samiske rettigheter i lovforslaget og vurdere hvordan Gáldu kan tilknyttes til Nasjonal institusjon for menneskerettigheter , kan Norge fremstå som et foregangsland i både nordisk og global sammenheng på urfolksområdet, sier Pavall.
