I en liten bygd som Karasjok, er det ikke lett å være den som er annerledes. Den som mobbes. Hasjrøykeren.
Hans-Asle Berglunds (23) første møte med hasjpipa var da han var 14 år gammel. For han var det en flukt fra smerten. Smerten det medfører å være et mobboffer.
Stod mellom selvskading og rus
– Når man er rusa kjenner man ikke den smerten lenger, forteller Hans-Asle med et blikk som forteller mer enn tusen ord.
Han søkte seg selv til rusen. For han så for seg kun to måter å lindre smertene sine på.
Enten kutte seg selv, eller å ruse seg.
- Les også:
– Rusket som ikke er verdt noe
Med hasjrøykingen begynte han å miste vennene sine. De ville ikke ha noe å gjøre med en «hasjis».
For et ungt menneske i tenårene er det venner som er viktigst. Det er dem man betror seg til, dem man tilbringer tiden sammen med.
Hans-Asle er av den forsiktige typen. Uttrykker seg med få ord. Kroppspråket hans skriker ikke ut «se på meg». Kan kanskje oppfattes som litt nølende. Med mysende øyne holder han likevel øyekontakten uten å vike blikket når han snakker.
All rusen har gjort han forsiktig. Redd for hva folk tenker om han. Redd for å gå i butikken. Ting er mer gjennomsiktig på en liten plass.
– I perioder var jeg så vidt utenfor huset. Faktisk så var det en hel sommer jeg ikke gjorde annet enn å sitte på rommet og røyke. Jeg turte ikke å vise meg ute blant folk. Jeg var, og jeg er fortsatt, redd for hva de tenker. At de tenker der kommer han, det rusket som ikke er verdt noe.
- Les også:
Bekymret for de nye brukerne
På mandag kom politiet med en bekymringsmelding til media.
Politiførstebetjent Robin Åsheim Lindberg fortalte at barn helt ned i 12 års alderen bruker narkotika i Karasjok. Han fortalte også at politiet har grunn til å tro at 1 av 20 personer i kommunen enten bruker eller har brukt narkotika.
Dette bekymrer også Hans-Asle Berglund. Han vil ikke anbefale noen engang å prøve.
Samtidig mener han at venner av de som velger å ruse seg ikke må snu ryggen til dem, men i stedet støtte dem, og prøve å snakke dem fra det.
– Etter at jeg startet med å ruse meg, begynte alt å gå nedover. Alt føltes meningsløst, og jeg ga mer og mer opp. Det var et helvete. Noen dager vurderte jeg å bare gjøre en ende på det hele. Ingen burde prøve narkotika. Det fører ikke noe godt med seg, er budskapet til den unge mannen.
- Les også:
Ser mot en lysere fremtid
23-åringen har nå vært nyktern i ett år. Ting har begynt å få en mening igjen.
Da NRK traff han var han igang med paneling. Han har begynt på skole. Han lager musikk hjemme. Han ønsker å finne seg en jobb. Han hjelper bestemoren sin, noe han aldri gjorde i sine ni år med rus. Latskapen har tatt slutt.
Men angsten for hva folk tenker om han er fortsatt like levende.