– Samiske stedsnavn kan redde liv

Samfunnet må ta i bruk de gamle samiske stedsnavnene igjen og stoppe fornorskningen, mener politimesteren i Finnmark.

Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta

Politimesteren mener hun at de gamle samiske stedsnavnene må legges inn på kartene og være mer synlig for folket

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

I dag har kartverket registrert flere tusen stedsnavn, men langt ifra har alle samiske stedsnavn blitt registrert.

Politimesteren i Finnmark Ellen Katrine Hætta sier at det har vært mange ulykker som kanskje kunne vært unngått om folk hadde hatt kjennskap til de samiske stedsnavnene og betydningen av det.

– Det vil kanskje redde liv og forhindre ulykker om vi synliggjør og anerkjenner den samiske tause kunnskapen som blant annet ligger i stedsnavnene.

Problemer med å bli forstått

Hjelpen var langt unna da Stian Kemi i november 2017 veltet med skuteren på fjellet i uvær. Da redningshelikopteret måtte snu på grunn av været, klarte lokale reindriftsutøvere å komme fram til han. De fant han sovende ved skuteren.

– Hadde det ikke vært for dem som kjenner området, så hadde jeg nok vært død.

Stian Kemi på reinflytting 2019
Foto: Stian Kemi / Privat

Da han ringte etter hjelp, måtte han flere ganger gjenta om hvor han var, da de ikke forsto det samiske navnet på stedet.

– De spurte flere ganger om hvor jeg var, til slutt måtte jeg stave for dem om hvor jeg befant meg.

Stian Kemis tilfelle er et eksempel på hvor viktig lokalkunnskap kan være.

– Lokalkunnskap reddet livet mitt.

– Har en jobb å gjøre

I begynnelsen av 1900 tallet ble det bestemt at alle samiske og kvenske stedsnavn skulle oversettes til norsk.

Vi må ta i bruk de gamle samiske stedsnavnene igjen og stoppe fornorskningen, mener politimesteren i Finnmark.

Hun skrev et innlegg i avisa Nordlys, sammen med Tone Vangen som er politimester i Nordland. De påpeker viktigheten av det samiske språket og hvilken ressurs de samiske stedsnavnene ville vært for redningstjenesten.

– I kartene som blant annet redningstjenesten bruker, står stedsnavnene på norsk. Som oftest er de ugjenkjennelige for samer. For eksempel Trangelvdalen i Alta, som de fleste kjenner som Silisávži.

Siden mars 2008 har 14 personer omkommet på grunn av snøskred. I samme tidsrom har myndighetene hatt over 1.500 søk og redningsoppdrag etter savnede personer i norske fjell.

«Samtidig er det svært få leteaksjoner etter samer som har gått eller kjørt seg bort på fjellet. Vi tror antallet døde og antallet søk og redningsaksjoner kan bli lavere dersom de som ferdes i norske fjell lyttet mer til det samiske språket og til folks lokalkunnskap», skriver de i innlegget.

Nå mener Hætta at de gamle samiske stedsnavnene må legges inn på kartene og være mer synlig for folket. Med en forklaring på hva det betyr. For de norske stedsnavnene har ikke den samme beskrivelsen av naturen som det samiske navnet.

De samiske stedsnavn beskriver naturen. Da navnene ble fornorsket, fulgte naturbeskrivelsen ikke alltid oversettelsen.

– Vi har en jobb å gjøre.