– Samisk taper alltid for norsk. Særlig når barna begynner på skolen

Det lulesamiske samfunnet etterlyser større satsing på lulesamisk språk allerede fra barnehagen av, og livet ut.

Hugo kalstad

Forelder Hugo Kalstad har barn i barnehagen og på skolen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Forelder Hugo Kalstad opplever at det lulesamiske språket taper i kampen mot norsk.

Kampen om hvilket språk som brukes i hverdagen.

– Minste barnet kom fra barnehagen en dag og sa til meg på samisk at jeg måtte løfte «bielggetjuvdev» (det lulesamiske ordet for tommelen). Da la gutten til at det ikke er «bielggetjuvdde», men «tommel».

Denne episoden har brent seg fast i minnet hans som et håndfast eksempel. Et eksempel på at norsk vinner over samisk.

Skal løfte språkene

Utfordringene for det lulesamiske språket står fremdeles i kø, etter mange års innsats.

Det kom frem i et møte i Tysfjord mellom Sametinget og det lulesamiske samfunnet på fredag. Sametinget fortalte om sin storsatsing «Språkløftet» som skal styrke de samiske språkene, og ville høre om behovene i lulesamisk område:

Utfordringene strekker seg fra barnehagen av, via skole og hverdagsliv, helt til man havner på eldrehjem. Slik kan man oppsummere tilbakemeldingene.

– Vi erkjenner at alle tiltak og ordninger ikke kan være lik for alle de samiske språkene og områdene. Vi ønsker at språksatsingen til Sametinget skal passe best mulig, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo reiser gjennom hele Sápmi for å prate om Språkløftet, Sametingets storsatsing.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Samisken taper

Trebarnsfaren Hugo Kalstad var på møtet, og sier at det er trist og trasig de gangene samisken taper for norsk i den samiske barnehagen.

– Vanligvis er det bra i barnehagen. Men når det brukes norskspråklige vikarer, så kan vi merke det på barnet.

– I hele samfunnet er det slik at hvis en eller to ikke forstår samisk, så slår alle over til norsk, forklarer Kalstad.

Og spesielt på skolen merker de det.

– Samisken taper alltid for norsk. Særlig når barna begynner på skolen. Enda de går i den samiske klassen. Også lekespråket blir norsk, både når de trener fotball eller deltar på andre aktiviteter.

Kalstad mener at samfunnet trenger flere arenaer hvor samisk brukes.

Hugo Kalstad merker at når barna vokser opp, og etter hvert får et bedre ordforråd på samisk, så kan også det by på problemer for foreldrene.

– Språket mitt er ikke avansert nok til å diskutere og prate på samisk etter hvert når barna blir større. Så vi voksne må lære og bruke språket mer.