NRK Meny
Normal

– Kan bety farvel til samisk skriftkultur

Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Harald Gaski, er forundret over at NSR-landsstyret foreslår å bruke samefondets avkastning på joik framfor litteratur.

Samiske bøker

Førsteamanuensis i litteratur og kultur ved Universitetet i Tromsø, Harald Gaski, mener at litteratur ikke bør prioriteres bort når avkastningen til Samefolkets fond skal fordeles.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hvis vi skulle ta bort det lille ekstra som midlene fra samefondet kan bidra til, så sender man et signal til samefolket at vi sier takk og farvel til vår egen skriftkultur, og det ville virkelig være å gi etter for fornorskningen, sier Harald Gaski.

Landsstyret i Norske Samers Riksforbund (NSR) foreslår å prioritere penger fra Samefolkets fond til joik framfor litteratur, som så langt har vært en av tre satsingsområder når fondets avkastning fordeles. Etter valget i 2013 skal Sametinget ta stilling til om den samme prioriteringen skal videreføres eller ikke.

– Gammeldags båstenking

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det gjenstår fortsatt å se om landsstyret i Norske Samers Riksforbund på landsmøtet kommende helg får flertall til omprioriteringsforslaget vedrørende bruken av Samefolkets fond.

Gaski er enig i at det er viktig å styrke kunnskapen om joik blant yngre samer, som NSR-landsstyret trekker fram som en av argumentene for å bruke mer av fondets penger på joik. Han er derimot ikke enig med NSR-lederne i at det dermed er nødvendig å nedprioritere støtten til samisk litteratur.

– Jeg synes at NSR her har en gammeldags båstenking om ulike sjangere innenfor samisk kultur, en tenkemåte som man har lært på skolen. I stedet burde de se mer innovativt og nyskapende på dette om hvordan man kunne forene alt, altså litterære uttrykk, sang, musikk, dans og få fram nye produkter som kan virke attraktive også for unge brukere, sier Gaski.

– Hvordan er millionene brukt?

Landsstyret i NSR viser til at vel 10 millioner kroner av avkastningen til Samefolkets fond er brukt til samisk litteratur. Gaski mener det er på sin plass å se på hvordan disse litteraturpengene er brukt.

– Jeg skjønner ikke helt hva disse pengene er brukt til fordi det kom jo ingen flom av nye samiske bøker, og hvis man ser på utgivelsene de siste årene har jo antall skjønnlitterære utgivelser gått ned, vi har ikke hatt en eneste samisk romanutgivelse siden Kerttu Vuolab sin eventyrroman fra masse år tilbake, sier Gaski.

Han minner også samiske politikere om at rekrutteringen til forfatteryrket blant samer er svært dårlig, blant annet fordi potensielle forfattere ser at mulighetene for å få utgitt det de skriver er svært dårlige.

Avkastningen fra Samefolkets fond har siden opprettelsen av fondet blitt prioritert til språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og litteratur.