– Samisk protestkunst er tilbake

Den samiske stipendutstillingen ved Samisk senter for samtidskunst i Karasjok viser nye spennende trender.

Intervju med Maaike Halbertsma.

Utstillingsansvarlig Maaike Halbertsma sier at det er en spenstig stipendutstilling som åpnes i kveld. Blant annet kan du se Anders Sunnas versjon av sameflagget.

Marit Anne Sara - «Galskap»

Marit Anne Sara - «Galskap».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– En av de klare trendene i materialet som er sendt inn er at den samiske protestkunsten er tilbake. Den har vært omtrent helt fraværende i flere år, men nå er den her igjen.

Det opplyser Maaike Halbertsma, utstillingsansvarlig ved Samisk senter for samtidskunst.

39 bidrag med bredt spenn

Samisk Stipendutstilling 2013 består av de verk som stipendsøkende kunstnere har valgt ut som del av deres søknad. Det finnes flere stipend samiske kunstnere fra Norge, Sverige og Finland kan søke på hvert år og i denne utstillingen samles verk fra alle de kunstnere som søker.

I stipendsøknaden oppfordres kunstneren til å velge verk representativt for det mest aktuelle i deres kunstnerskap. Hvilket betyr at denne utstillingen gir en stort og pålitelig kart over hva som nå skjer eller holder på å skje i samtidskunst.

39 bidrag er sendt inn fordelt på blant annet video, maleri, skulptur, duodji, tekstil, grafikk og fotografi.

– Utstillingen viser et veldig høyt nivå. Det er veldig fint å se spredingen i hva kunstnerne jobber med. Vi har malerier, foto, film, akvareller og tegninger, sier Halbertsma.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk stipendutstilling

Anders Sunnas sameflagg er godt synlig straks du kommer inn i utstillingslokalet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den samiske protestkunsten er i denne utstillingen representert av blant annet Anders Sunnas versjon av sameflagget. Her ser du sameflagget med hvit siluett av en svensk same med dødningenskalle og maskingevær. Siluetten er laget i en slags grafittistil.

Anders Sunna

Anders Sunna.

Foto: Pressebilde / Samisk senter for samtidskunst

Anders Sunna (ekstern lenke) er en ung kunstner, som gjerne provoserer. I april 2013 hadde han utstillingen «Got Democrazy» i Samisk senter for samtidskunst.

Denne utstillingen består av collage og installasjon, og viser bilder hvor kontrastene mellom reindrift og politikk kommer tydelig fram. Han vil fortelle hvordan samfunnet fungerer, og hvordan verden egentlig ser ut etter hans mening.

Sunna er født i 1985 i Kieksiäisvaara, Pajala kommune. Han har sin utdanning fra Konstfack i Stockholm, ved avdelingen for fri kunst, og Umeå Konstskola. Han har stilt ut ved Liljevalchs vårsalong og hatt flere utstillinger ved gallerier i bl.a. Umeå og Stockholm. I 2009 var han årets Unge Kunstner på Riddu Riddu festivalen.

Sammen med fotografen Michiel Brouwer har Anders Sunna vakt stor oppmerksomhet i Jämtland og Härjedalen med utstillingen Maadtoe. Utstillingen viser Sveriges mørke historie om behandlingen av samer, og hvordan samer fortsatt den dag i dag blir behandlet.

I tillegg til Anders Sunnas kunst er den samiske protestkunsten representert ved Marit Anne Saras verk «Galskap» og Britta Marakatt Labbas «Händelser i tid».

– Utstillingen viser at følelsene er kommet tilbake i samisk samtidskunst. Flere ønsker også å fortelle om sitt samiske opphav eller det som skjer i det samiske samfunnet. Lenge har det vært slik at den samiske kunstens fokus har vært mer på natur og at man vil lage fine bilder. Nå er kunst med et budskap kommet tilbake, forklarer Maaike Halbertsma.

Utstillingen åpnes i kveld klokken 18.00. Noen av stipendsøkerne kommer til å være tilstede under åpningen.

Britta Marakatt Labba - Händelser i tid

Her er deler av Britta Marakatt Labbas verk «Händelser i tid».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune
  • Áiggoše fas ruvkki Raarvihkii

    Raarvihkes áiggoše fas álggahit ruvkedoaimmaid. Joma gruver ja Bluelake Minerals áiggoše earret eará viežžat veaikki ruvkkes gos ii leat leamaš doaibma 1998 rájes.

    – Mis lea doaivva ásahit 115 bargosaji norggabeallái, ja 50 bargosaji ruoŧabeallái, dadjá Joma gruver stivrajođiheaddji Peter Hjort.

    Råmalmsilo i Joma Gruve i Røyrvik
    Foto: Anders Selliås