Opposisjonspolitiker: – Skuffet over holdningen til det samiske

Han stiller seg på talerstolen. Tydelig berørt.

– Jeg føler ikke at man er født med sølvskje i munnen akkurat, når man har samisk språkkompetanse, sier han og ser ned mot talerstolen.

Etter noen lange sekunder fortsetter han med gråtkvalt stemme:

– Man blir vel dessverre vant til at du ikke alltid blir akseptert på lik linje.

Kriget for språket

Ordene kommer fra opposisjonspolitiker Jørgen Kintel (Felleslista) i kommunestyret i Tysfjord forrige torsdag da posisjonen (Tverrpolitisk liste og Ap) foreslår å ikke gi seks års tilleggsansiennitet til lærere og sykepleiere med formell samiskspråklig kompetanse.

Jørgen Kintel er skuffet over posisjonens holdning til det samiske. At det ikke blir verdsatt, slik som Kintel forventer.

– Det er akkurat disse små tingene. Det høres kanskje ikke så alvorlig ut, men det er alle disse små tingene.

– Jeg er av den generasjonen som først har fått lære samisk i et fullt utdanningsløp. Det står oss ekstra nært fordi våre foreldre har alltid kriget for språket og gitt det til oss, sier Kintel med gråtkvalt stemme fra talerstolen.

– Ingen særordning

Posisjonens leder, Emma Kristensen (Ap), forklarer forslaget med at de følger et likeverdighetsprinsipp.

– De får ti års ansiennitet på lik linje med de andre lærerne. Vi synes det er greit å ha et likeverdighetsprinsipp. Det er ikke for at vi trekker ned samisk språk, men vi vil ikke ha slike særordninger i forhold til andre spesialutdanninger.

– Veldig skuffet

Kintel derimot mener at kommunnen bør verdsette samisk språkkompetanse.

– Det er kompetansen man skal jage etter, og det skal ikke være slik at vi må høre at det er noen særrettighet. Jeg er veldig skuffet, avslutter Kintel.

I forkant av kommunestyremøtet foreslo formannskapet å gi lærere i grunnskolen og sykepleiere med høyere utdanning ti års lønnsansinitet, og ytterligere seks år til personer med samiskspråklig kompetanse på bachelornivå.

Trenger med tid

Til slutt velger kommunestyret å utsette saken til neste møte, etter forslag fra posisjonen.

– Lulesamisk språk er et utdøende språk. Dette er noe som kan være med å få opp rekrutteringen, og få barna som vokser opp i et lulesamisk miljø til å lære seg morsmålet. Jeg synes det er viktig, sier Guttorm Aasebøstøl i Tverrpolitisk liste, og fortsetter:

– Jørgen Kintel har et poeng, og det har gått opp et lite lys for meg. Det takker jeg ham for. Jeg føler at vi må diskutere saken enda mer.