Hopp til innhold

– Sametinget er den viktigste stemmen

Statsminister Erna Solberg kommer ikke til Sametingets 25-årsfeiring, men hilser til jubilanten.

Intervju med Erna Solberg i forbindelse med Sametingets 25-årsjubileum.

Statsminister Erna Solberg mener det er på tide å utvikle det samiske demokratiet.

Erna Solberg har ikke anledning til å feire Sametingets 25-årsjubileum. I sin hilsen jubileumsfeiringen sier hun at hun håper at samisk ungdom føler stolthet over sin bakgrunn.

– Jeg håper at samisk ungdom i Norge opplever stolthet ved å ha både en samisk og en norsk bakgrunn. Dette bidrar Sametinget til.

Viktigste stemmen

I et intervju med NRK fremhever Sametinget som en viktig institusjon for det norske samfunnet.

– Sametinget er den viktigste stemmen for samer inn til resten av det politiske Norge. Politiske partier vil alltid ha aktive samiske grupperinger som påvirker, men den offisielle stemmen kommer gjennom sametinget. Gjennom konsultasjonsavtalen har de ulike statlige og offentlige organene forpliktet seg til å systematisk samtale og konsultere med Sametinget og sametingets representanter på spørsmål som er av betydning for den samiske befolkningen i Norge, forteller Solberg.

Hun påpeker likevel at enkelte forventer for mye av Sametingets rolle.

– Noen har kanskje forventinger om at man skal avtale ting, men det er ikke et forhandlingsinstitutt, det er et konsultasjonsinstitutt.

– Mindre fokus på makt

– Opp i gjennom årene har vi hørt at sametingsrepresentantene sier at de ikke har nok makt. Hva synes du om det?

– Det er helt sikkert slik at man har ambisjoner om mer makt og ønsker å bestemme mer, slik er det i alle organisasjoner og institusjoner. Men Sametinget har fått stor beslutningsmyndighet på områder som bare dreier seg om samiske interesser, språk og kultur. Men når det dreier seg om forhold som må avveies med resten av befolkningen, så kan ikke Sametinget få beslutningsmyndighet, sier Solberg.

– I begynnelsen har Sametinget vært veldig opptatt av å få mer makt. Når man har fylt 25 år så er det kanskje på tide å tenke på å utvikle det samiske demokratiet, hvordan vi får mange stemmer og hvordan vi får fremmet det samiske mangfoldet. Det er viktig at det ikke blir slik at deler av den samiske befolkningen opplever at Sametinget bare er for enkelte. Jeg tror kanskje det er den største utfordringen å jobbe med, mener Solberg.

– Det må aldri bli slik at det bare er én stemme som høres, fra den utrolig mangeartede samiske befolkningen.

– Viktig for urfolk å ikke møte Dalai Lama

På spørsmål om sametingspresident Aili Keskitalos møte med Dalai Lama mener Erna Solberg at det kan være viktig for urbefolkninger at den norske regjeringen ikke møtte Dalai Lama.

– Det er ikke et problem at representanter for den samiske befolkningen eller andre organisasjoner møter ham, men for er det en utfordring hvis Norge ikke har et godt forhold til et av verdens absolutt største land. Det har stor betydning for hvordan vi for eksempel skal kunne ha gjennomslag for menneskerettigheter for urbefolkning i et land som kina.

– Hvis man ikke har noen kontakt som gjør at vi kan samtale om disse spørsmålene, så har man veldig lite gjennomslagskraft for et sånt viktig spørsmål. Det finnes mye urbefolkning i Kina og de opplever menneskerettighetsbrudd. I det lange løp er det viktig at et land som Norge, som er et foregangsland når det gjelder disse sakene, også har dialog og kontakt med Kina, utdyper Solberg.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.