– Når det gjelder tverrkulturelt helsesenter og samers egen helse, opplever den samiske befolkningen maktesløshet, sier en oppgitt lulesame og opposisjonspolitiker i Tysfjord, Filip Mikkelsen.
For to år siden ble arbeidet med et tverrkulturelt helsesenter i Tysfjord (TDMS) skrinlagt av formannskapet med et knapt tre-mot-to flertallsvedtak.
En sak som Mikkelsen i årevis har kjempet for.
– Samiske saker kommer opp til behandling i kommunestyrer og blir avgjort ved flertallsvedtak uten å ta hensyn til hva den samiske minoriteten selv vil, og uten å ta hensyn til lover og konvensjoner.
Og ordføreren i nabokommunen Hamarøy, som havnet mitt i helsesenterstriden, forstår frykten.
Frykten for norske systemer og organer.
Konkurranse
Nå råder en frykt blant samer i området om at nabokommunen planlegger et tilsvarende senter.
– En ubegrunnet frykt, mener Sametinget. Også ordføreren i nabokommunen avviser påstandene.
Men frykten er der likevel og debattene raser på Facebook og rundt lunsjbordene.
For et slikt helsesenter vil kunne konkurrere ut lulesamers egen drøm – et samisk helsesenter på Drag i Tysfjord, i kjernen av det lulesamiske samfunnet.
Manglende vilje og kunnskap
Filip Mikkelsen tror det hele dreier seg i første rekke om manglende vilje, men også forståelse.
Og at kunnskapen og forståelsen i forhold til minoriteter er dårligere i de mindre politiske fora og der samene er i mindretall i beslutningsfora.
– Både departementene, fylkesmennene og fylkestingene har større ressurser for å utvikle kunnskap internt i organsisasjonene. De små kommunene har ikke denne økonomiske muligheten. Mangel på kunnskap gjør at det mange ganger blir gjort vedtak som på et prinsipielt grunnlag er i strid med lover og konvensjoner som gjelder for nasjonen Norge i forhold til samer.
– Men nasjonen Norge, også kommunestyrene, har forpliktelser overfor en minoritet.
Uttrykker stor forståelse
Og ordføreren i nabokommunen Hamarøy uttrykker i et upublisert leserinnlegg stor forståelse for det han oppfatter som alvorlig bakenforliggende uro og frykt som han vet at mange i det samiske samfunnet kjenner på i møte med norske systemer og organer.
– Gjennom årenes løp har det vært altfor mange opplevelser og erfaringer knyttet til det å være same i mindretall og få sine likeverdige og rettmessige krav og rettigheter satt til side, enten fordi det ikke er blitt ansett som viktig nok eller fordi det kom i veien for det norske, skriver Rolf Steffensen, og fortsetter:
– Slik kan og skal det ikke være! Når folk på nytt og på nytt kjenner på denne uroen må den tas på alvor. Jeg håper at vi ved å gjøre nettopp det, kan gjenvinne tilliten slik at det viktige arbeidet kan fortsette.