– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper, som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.
Det hevder seniorforsker ved Universitet i Tromsø, Bruce Morén-Duolljá, i en artikkel i siste utgave av det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås.
Rik og fascinerende historie
Hvor kommer de samiske språkene fra? Er lulesamisk et eget språk eller kun en dialekt? Hvorfor er det så viktig å bevare det lulesamiske språket?
Dette er noen av spørsmålene Bruce Morén-Duolljá tar for seg i en artikkelen.
Nyere forskning utført av lingvister, antropologer, arkeologer, historikere og genetikere viser at de samiske språkene har en rik og fascinerende historie, som ligner lite på det mange tror, skriver .
For eksempel er samisk ikke så nært i slekt med finsk, som noen vil ha det til. Forfedrene til det moderne samiske folket var ikke én homogen gruppe, som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk, slik som noen gamle vitenskapelige teorier en gang mente.
De samisk språkene har flere grammatiske egenskaper som er svært sjeldne og de kan således være med på å løse mysteriene om hvordan menneskelige språk og intellektuelle prosesser fungerer.
Svært truede språk
Til tross for den store geografiske utbredelsen av samisk språk, så finnes det i dag mindre enn 30 000 personer som snakker språkene. Av disse snakker cirka 90 prosent nordsamisk.
I følge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er alle de samiske språkene, unntatt nordsamisk, ansett for å være svært truet eller nesten utdødd. Dette inkluderer lulesamisk.
- Les også:
- Les også:
– Men det er ikke det lave antallet brukere som gjør at de samiske språkene er truet. Mange andre språk med færre talere er ikke ansett som truet. Årsakene til at de samiske språkene er truet er blant annet mangel på anerkjennelse, rettigheter og ressurser, sier Morén-Duoljjá.
Størst betydning for de samiske språkenes status har imidlertid det at de som behersker disse språkene ikke bruker dem nok, og dermed er det ikke mange nok barn som lærer dem i et miljø der språkene er en vanlig del av livet.
– Den eneste måten å bevare språket på er ved å bruke det, påpeker Morén-Duolljá.
Morén-Duolljá setter i år i gang et dokumentasjonsprosjekt, som har fått navnet «Mávsulasj». Dette er et fire-årig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og Árran lulesamisk senter. Her vil man gjøre systematisk dokumentasjon og beskrive ulike sider ved det lulesamiske språket.
