Hopp til innhold

– Samemakt flyttes sørover

Det er stadig flere i sør, som skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det betyr mandatforflytning ved neste ­sametingsvalg.

Oslo

Jørn Are Gaski (Ap) mener at Sametingets valgmanntall nå merker effekten av urbaniseringen av samene.

Foto: Meek, Tore / SCANPIX

Sametingsdirektør Rune Fjellheim

Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim.

Foto: Thor Thrane / NRK

Den nye mandatfordelingen vil etter den nye mandatforflytningen medføre at representanter fra Sør-Norge vil ha større innflytelse, når maktposisjoner skal fordeles på Sametinget. Hittil har makta ligget hos representantene som bor i nord.

Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim har siden 2009 vært klar over at madatfordeling­en i Sametinget må justeres. Dag­ens mandatfordeling er basert på manntallet for valget i 2005.

– Vi er forsiktige med å gå ut med noe før manntallslistene er gjennomførte. Det ligger ute foreløpige tall på nettet så enhver regnekyndig kan regne det ut derfra, sier Fjellheim til avisa Ságat .

14.180 i det foreløpige valgmanntallet

Kommunene har satt ut Sametingets valgmanntall til offentlig ettersyn. Hvis man finner feil så skal man klage skriftlig til Sametinget. Klagefristen er valgdagen for kommune- og fylkestingsvalg.

Avgi stemmeseddel

Neste sametingsvalg holdes høsten 2013, samtidig med stortingsvalget.

Foto: NRK

Det foreløpige valgmanntallet er på 14.180, hvilket er en økning på 290 i forhold til 2009. De endelige tallene vil komme etter kvalitetssikringen, rundt 1. oktober, melder Sametinget på sin internettside .

Sametingets 39 mandater fordeles etter grunnmandater og forholdsmandater. Alle sju valgkretsene skal ved to grunnmandater hver sikres representasjon i samenes eget folkevalgte organ. De 25 siste mandatene fordeles i forhold til hvor mange stemmeberettige det er i kretsen.

Den foreløpige fordelingen av mandatene i hele landet viser at Valgkrets 1 (Sør-Norge valgkrets) vil få to ekstramandater. Også Valgkrets 6 (Sørsamisk valgkrets) vil få et ekstramandat. Valgkrets 2 (Ávjovárri valgkrets), Valgkrets 3 (Nordre valgkrets) og Valgkrets 5 (Vesthavet valgkrets) vil miste et mandat hver. Antall mandater i Valgkrets 1 (Østre valgkrets) og Valgkrets 4 (Gáisi valgkrets) vil forbli det samme som ved valget i 2009.

Sametingets manntall pr. 21.07.11

Krets

Mantall

Grunn-
mandat

Forholds-
mandat

Totalt

Differanse

1.

2.183

2

4

6

 

2.

3.538

2

6

8

-1

3.

2.009

2

3

5

-1

4.

2.042

2

4

6

 

5.

1.456

2

2

4

-1

6.

904

2

2

4

+1

7.

2.048

2

4

6

+2

-------

----------

-----------

-------------

--------

---------------

Alle

14.180

14

25

39

0

– Svekket Árja, og et styrket NSR

Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Jørn Are Gaski har utført en foreløpig beregning, med alle forbehold, av hvordan det nye sametingsmanntallet ville slått ut for mandatforedelingen slik manntallet nå fordeler seg på landsbasis.

Jørn Are Gaski

Jørn Are Gaski (Ap).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Gaski sier at om dette var sametingsvalg, så ville maktfordelingen i Sametinget sett annerledes ut, med et svekket Árja, og et styrket NSR.

– Dette handler om urbaniser­ingen av samene. Samer flytter til byer og tettsteder der de får arbeid, hevder Gaski overfor Ságat.

Han påpeker samtidig at det har vært arbeidet hardt for å få folk til å melde seg inn i valgmanntallet. Han har også gjort seg til talsmann for et samepolitisk by- og tettstedsprogram.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.