NRK Meny
Normal

– Rovvilterstatning er tilfeldighetenes spill

– Det er nesten som å levere inn en Lotto-kupong. Så sitter man og venter man på den store gevinsten.

reinkadaver

Dette er rein som er drept av jerv i januar i år.

Foto: Bente Siri

Ellinor Marita Jåma

NRL-leder Ellinor Marita Jåma vil ta opp rovdyrsituasjonen med regjeringen.

Foto: Carl Gøran Larsson / NRK
NRL-leder Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara var leder i NRL fra 2006 til 2014.

Foto: Liv Inger Somby

Slik karakteriserer Nils Henrik Sara dagens erstatningsordning for tap av rein til rovvilt. Sara ledet Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) fra 2006 til juni 2014. Han mener systemet ikke er rettferdig.

– To reineiere til og med fra samme distrikt, kan hatt like store tap. Men når erstatningen kommer er beløpene ikke sammenlignbare. Altfor mye er overlatt tilfeldighetenes spill, sier Sara til NRK.

Fortsatt kan det gå minst to år før en eventuell ny ordning er på plass.

– Vi kan ikke vente så lenge, sier Ellinor Marita Jåma, nyvalgt leder i NRL.

Mange reineiere er både frustrerte og fortvilte fordi erstatningsordningen ikke oppfattes som god nok. I forrige uke sa reineier Nils Aslaksen Siri fra Kautokeino blant annet dette :

– Jeg ville skutt alle rovdyra.

– Veldig urettferdig

Nils Henrik Sara får støtte av seniorforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Systemet er veldig urettferdig, sier han til NRK.

Odden har fulgt gaupe- og jervebestanden på nært hold i Finnmark og Troms siden 2007 gjennom forskningsprosjektet Scandlynx.

– I dag ligger omtrent hele bevisbyrden på reineieren. Han er nødt til å finne kadaver, og deretter få det dokumentert hvilket rovdyr som har drept det. Når vi har fulgt GPS-merkede gauper og jerv, ser vi at det er fryktelig vanskelig å finne kadavrene særlig sommerstid. Det er faktisk slik at bare en av 50 kadaver blir funnet tidsnok for å kunne obdusere det for å finne dødsårsaken, forklarer han.

At dagens erstatningsordning er urettferdig utdyper Odden slik:

– En reineier kan tilfeldigvis finne kadaver og få dokumentert det. Naboen hans kan ha den samme gaupa eller jerven i området og har samme tap, men finner ingen kadaver. Da vil han som fant kadaver, få erstatning, men ikke naboen. Ingen er tjent med at det skal være slik.

Seniorforsker John Odden ved NINA

Seniorforsker John Odden mener dagens erstatningsordning er urettferdig.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Ta bort kravet om dokumentasjon

NRK har tidligere i denne reportasjeserien vist til hvordan erstatningssøknadene behandles. Fem prosent av dyrene det søkes erstatning for, må være dokumentert drept. Resten – 95 prosent – er skjønnsvurdering fylkesmannen gjør.

– Jeg tror at det hadde vært mye bedre med et system der erstatningen ble beregnet ut fra hvor mange rovdyr det er i område. Man kunne ha laget en form for risikomodell der man beregner tapene ut fra kunnskapen vi har om hvor ofte rovdyra tar rein. Den kunnskapen har vi i dag, sier seniorforsker John Odden til NRK.

Han sier at også kunnskapen størrelsene på de ulike bestandene er tilfredsstillende og gode. Kravet om dokumentasjon kan dermed fjernes, mener han.

– Dokumentasjonskravet er urimelig ettersom det rett og slett er umulig å dokumentere tapene, sier Odden til NRK.

En oversikt NRK har utarbeidet på grunnlag av tall fra Fylkesmannen i Finnmark, viser at det i femårsperioden 2008-2012 ble søkt erstatning for 253.760 rein. Av disse ble 56.388 erstattet med tilsammen 154 millioner kr.

Foreslo endringer

For ti år siden mente regjeringen at den ønsket å redusere de samlede tap og konflikter på grunn av rovvilt i områder med reindrift.

– Tapsutviklingen har ikke gått i rett retning siden 2004, og således kan vi si at den samlede rovviltforvaltningen ikke har lykkes i å nå disse målene, skrev en prosjektgruppe ledet av Direktoratet for naturforvaltning i 2011.

Gruppen var bredt sammensatt og hadde også representanter fra reindrifta.

Den foreslo endringer av dagens regelverk. Blant annet gikk den inn for å fjerne kravet om dokumentasjon. Videre skulle det etter hvert innføres en risikobasert erstatningsordning basert på observasjoner av rovvilt, og kunnskap om individuelle drapsrater hos rovvilt.

Utredningen til gruppen ligger fortsatt i Miljødirektoratet.

– Det er ikke utarbeidet forslag til nye regler. Som det fremgår av arbeidsgruppas innstilling, vil en omlegging forutsette at det etableres et solid reindriftsfaglig grunnlag som kan kombineres med gode overvåkningsdata for rovvilt. Arbeidsplanen nå innebærer at nye erstatningsregler for tamrein vil foreligge i 2016-2017, svarer seksjonsleder Terje Bø i Miljødirektoratets viltseksjon.

– Kan ikke vente så lenge

Nyvalgt leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma mener man ikke kan vente så lenge. Hun sier det nå er på tide med en skikkelig gjennomgang av erstatningsordningen og rovdyrpolitikken.

Nils Aslaksen Siri

Sist vinter skjøt Nils Aslaksen Siri denne jerven. Han fikk fellingstillatelse etter at jerven hadde drept rein i flokken hans.

Foto: Bente Siri

– Det går altfor sakte med arbeidet med en ny ordning. Dette har vært snakket om i mange år, og jeg vil arbeide for å få fortgang i arbeidet. Det er helt avgjørende at man får en ordning som dekker de reelle tapene. Samtidig er det viktig å få gjort noe med rovdyrbestanden i Norge slik at folk kan leve av inntekter fra drifta og ikke av erstatninger, sier Jåma til NRK.

NRL jobber videre med å få til dialog med regjeringen.

– Jeg har tillit til regjeringen når den varslet en endring i rovviltpolitikken, sier Ellinor Marita Jåma til NRK.

Hun sier det er svært stor frustrasjon og fortvilelse blant reineierne på grunn av rovdyrene.

– Jeg forstår hvordan for eksempel Nils Aslaksen Siri føler det når han sier han ville ha skutt alle rovdyra. Frustrasjonen kommer av at folk vil berge livsgrunnlaget sitt. Dette er et sterkt signal på at nå er det alvor. Derfor må myndighetene ta ansvaret. Likevel vil jeg si at man ikke skal gjøre alle tanker til handling, sier NRL-lederen.

– Må sette i gang arbeidet nå

Øyvind Korsberg (Frp), første nestleder i næringskomitéen på Stortinget, mener en ny ordning bør være på plass mye tidligere enn i 2016-2017.

– Jeg konstaterer at dagens ordning er dårlig. Vi må få en mer moderne ordning hvor også nyere teknologi tas i bruk for å kunne dokumentere tap av rein. Jeg tør ikke love når dette kan være på plass, men intensjonen både for regjeringen og Stortinget må være at man får satt i gang arbeidet med dette så fort som mulig. De nødvendige prosessene må settes i gang slik at man får en sak til Stortinget, sier Korsberg til NRK.