– Rettssikkerheten er på spill grunnet språkproblemer

Beklagelse; NRK Sápmi beklager at vi i en tidligere versjon har publisert ukorrekte opplysninger. Jovsset Ánte Sara måtte ikke forklare seg på norsk den første dagen i retten, som omtalt tidligere. Han forklarte seg først på dag to og tre. NRK Sápmi beklager også at det ikke ble gitt samtidig imøtegåelse til retten angående tolkesaken. Vi har oppdatert artikkelen med et tilsvar fra dommer nederst i artikkelen.

– Det er samme handikap som om at norske personer skal gi sin forklaring på engelsk, om de kan det eller ikke

Dette sier Nancy Charlotte Porsanger Anti som selv har vært i flere rettssaker som tolk. Hun ser store svakheter i den konsekutive tolkningen som ble gjort i denne rettssaken.

Påvirket i forklaringen

– Du får ikke forklare deg gjennom en lengre periode, det kommer også an på tolken hvor lenge personen får snakke før vedkommende blir avbrutt. Etter hvert begynner man å følge med på hva tolken sier, og om de sier det riktig. Noen ganger hender det også at du må rette tolkens uttalelser, sier Porsanger Anti.

• Les også: Redd for sønnens psykiske helse

– Det finnes ikke et fagspråk for reindriftsnæringen på norsk som skal dekke det du vil forklare, sier Porsanger Anti.

Forstyrrer tankerekken

– Gjennom gårsdagens konsekutive tolkning som skjedde i går så mener jeg at det ikke kan ansees som om rettssikkerheten er ivaretatt. Dette sier Randi A. Skum som er seniorrådgiver for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Skum var selv til stede under rettssaken og opplevde det som forstyrrende at Sara sin forklaring hele tiden ble avbrutt. Dette kan ha påvirket den unge reindriftssamens forklaring.

• Les også: Redd for sønnens psykiske helse

– Når du skal forklare deg og ikke får fullføre setninger fordi at du skal gi plass til tolken, så sier det seg selv at det blir veldig oppstykket. Det verste som kan skje er at du ikke får formulere slik som du ville, sier Skum.

Hun hevder også at flere ting kan ha blitt glemt mens tolken oversatte ytringene, og det er akkurat dette som gjør at rettssikkerheten står på spill.

– Det er fort gjort å glemme ting som du skulle si og det kan være mange ting som gjør at en tolkning burde gjøres gjennom en simultantolking, sier Randi A. Skum, som er seniorrådgiver i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Hålogaland lagmannsrett har skrevet en e-post til NRK Sápmi for å forklare hvordan tolkebehovet til reineieren ble løst;

Tolkebehovet i retten søkes alltid avklart i kontakt med advokatene under saksforberedelsen. Det tilrettelegges for tolking når det er behov for det. Dersom advokatene melder fra at det ikke er behov for tolk under ankeforhandlingen, tilrettelegges det imidlertid normalt ikke for tolking.

Da Jovsset Ánte Sara skulle gi forklaring kl. 14.40 på første dag i retten, ønsket han å forklare seg på samisk. Lagmannsretten ordnet umiddelbart slik at tolk kunne møte til rettsmøtets start kl. 09.00 neste dag. Det var stor interesse for saken, som hadde mange tilhørere.

Som rettens leder tok jeg opp ved avslutningen av første dag utfordringen knyttet til kapasiteten på tolkeutstyret i Tromsø tinghus, som bare gir rom for at rettens medlemmer, parter og advokater kan høre tolkingen ved simultantolking. Jeg antydet derfor konsekutiv tolking som alternativ til simultan tolking slik at også ikke-samisktalende tilhørere skulle kunne forstå innholdet i Saras forklaring. Det kom ingen innsigelser mot det.

Offentlighet i rettspleien, som innebærer at publikum skal kunne overvåke og forstå innholdet i forhandlingene, er en sentral rettssikkerhetsgaranti for partene i en sak. Når det gjelder rettssikkerhet knyttet til tolking, er ikke det først og fremst et spørsmål om simultan eller konsekutiv tolking, men om tolkingens kvalitet. Ved avveiningen av de ulike hensyn i denne saken, valgte jeg konsekutiv tolking. Det er for øvrig ikke korrekt, slik NRK skriver, at Sara måtte forklare seg på norsk gjennom rettens første dag.

Med vennlig hilsen

Nils Asbjørn Engstad,

Lagdommer