– Respektløs behandling av krigsminnesmerke

Serbere bosatt i Karasjok vil gjerne hedre slektninger som falt under andre verdenskrig, men en enorm snøhaug sperrer veien til minnelunden.

Slaviša Petrovič

SKUFFET: Slaviša Petrovič synes det er trist at befolkningen i Karasjok ikke viser respekt for falne serbere. Bak ser man snøhaugen som sperrer inngangen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er respektløst å stenge tilgangen til minnelunden med en kjempestor snøhaug, sier Slaviša Petrovič.

Slaviša Petrovič
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

6. januar feirer ortodokse kristne over hele verden jul. Denne dagen ville Petrovič sammen med en god venn gå til minnelunden for å nyte roen, tenne noen lys og hedre de mange serberne som døde i Karasjok under andre verdenskrig.

Minnelunden er viktig for flere enn de to.

– Vi har ingen ortodoks kirke her i Karasjok.For meg er minnelunden en ortodoks kirke, forklarer Petrovič.

Minnelund for jugoslaviske krigsfanger

STILLE STED: Minnelunden ligger i skogen i nærheten av Samisk videregående skole i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Beklagelig

Karasjok-ordfører Svein Atle Somby understreket så sent som i fjor sommer hvor viktig det er å vite om det som skjedde under andre verdenskrig.

– Dette må aldri gå i glemmeboken. Vi må aldri glemme, sa Somby til NRK i forbindelse med at Serbias ambassadør til Norge, Suzana Boškovič-Prodanovič, besøkte minnelunden.

Svein Atle Somby og Suzana Boškovič-Prodanovič

ÆRET SINE FALNE LANDSMENN: Ordfører Svein Atle Somby og Suzana Boškovič-Prodanovič foran minnebautaen for de falne jugoslaviske fangene. Ambassadøren la ned roser ved minnebautaen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Jeg er veldig takknemlig på vegne av min regjering og det serbiske folk for at innbyggerne i Karasjok gjennom denne minnelunden hedrer minnet om de som mistet livet langt hjemmefra, sa ambassadør Suzana Boškovič-Prodanovič i sin tale.

Kommunalleder for plan, teknisk, miljøutvikling og næring, Helge Nystad, legger seg paddeflat og beklager det som har skjedd.

Helge Nystad

BEKLAGER: Kommunalleder Helge Nystad.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg beklager. Vi må undersøke hvem som har laget snøhaugen og hvorfor dette er gjort. Det er trist at tilgangen til minnelunden nå er sperret, sier Nystad.

Kommunallederen opplyser at kommunen sammen med Lions Club og Kapro rustet opp minnelunden for få år siden.

Når vil dette bli rettet opp?

– Jeg regner med i løpet av uken, svarer Nystad.

En av de verste SS-leirene

Av til sammen 4044 politiske fanger fra Jugoslavia, var det knapt 1700 som overlevde oppholdet i Norge. Karasjok var en av de fem SS-leirene i Norge, og var en av de verste leirene i hele landet.

Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. 111 overlevde. 263 døde. Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde. Bare Beisfjord er verre med 82 prosent døde på fire måneder.

Jugoslav-fanger bygger veien mellom Karasjok-Karigasniemi

Jugoslaviske krigsfanger som bygget veien fotografert mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland under 2. verdenskrig. Dette bildet er tatt tidlig på høsten av en tysk presseoffiser, før fangene var utmagret på grunn av lite mat og tidvis bestialsk behandling fra fangevokterne.

Foto: Bundesarchiv, Federal Archives of Germany

Fangene i Karasjok skulle arbeide på veien til Finland. Veien ble kalt «Blodveien». I åpningstalen sa den tyske sjefsingeniøren følgende da han kom til Karasjok:

Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50 meter skal det ligge èn død.

– Fangeleiren i Karasjok var særskilt grusom. Svært kaldt om vinteren. Regimet var brutalt og fangene ble behandlet ekstremt dårlig, forklarte forfatter Eirik Veum til NRK.

I 2013 ble hans bok «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» gitt ut.

Snøhaugen ble fjernet etter at NRK tok opp saken, men det er fortsatt rundt 50 meter å vasse i dypsnøen for å komme frem til minnelunden.