– Respektløs behandling av krigsminnesmerke

– Det er respektløst å stenge tilgangen til minnelunden med en kjempestor snøhaug, sier Slaviša Petrovič.

6. januar feirer ortodokse kristne over hele verden jul. Denne dagen ville Petrovič sammen med en god venn gå til minnelunden for å nyte roen, tenne noen lys og hedre de mange serberne som døde i Karasjok under andre verdenskrig.

Minnelunden er viktig for flere enn de to.

– Vi har ingen ortodoks kirke her i Karasjok.For meg er minnelunden en ortodoks kirke, forklarer Petrovič.

– Beklagelig

Karasjok-ordfører Svein Atle Somby understreket så sent som i fjor sommer hvor viktig det er å vite om det som skjedde under andre verdenskrig.

– Dette må aldri gå i glemmeboken. Vi må aldri glemme, sa Somby til NRK i forbindelse med at Serbias ambassadør til Norge, Suzana Boškovič-Prodanovič, besøkte minnelunden.

– Jeg er veldig takknemlig på vegne av min regjering og det serbiske folk for at innbyggerne i Karasjok gjennom denne minnelunden hedrer minnet om de som mistet livet langt hjemmefra, sa ambassadør Suzana Boškovič-Prodanovič i sin tale.

Kommunalleder for plan, teknisk, miljøutvikling og næring, Helge Nystad, legger seg paddeflat og beklager det som har skjedd.

– Jeg beklager. Vi må undersøke hvem som har laget snøhaugen og hvorfor dette er gjort. Det er trist at tilgangen til minnelunden nå er sperret, sier Nystad.

Kommunallederen opplyser at kommunen sammen med Lions Club og Kapro rustet opp minnelunden for få år siden.

Når vil dette bli rettet opp?

– Jeg regner med i løpet av uken, svarer Nystad.

En av de verste SS-leirene

Av til sammen 4044 politiske fanger fra Jugoslavia, var det knapt 1700 som overlevde oppholdet i Norge. Karasjok var en av de fem SS-leirene i Norge, og var en av de verste leirene i hele landet.

Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. 111 overlevde. 263 døde. Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde. Bare Beisfjord er verre med 82 prosent døde på fire måneder.

Fangene i Karasjok skulle arbeide på veien til Finland. Veien ble kalt «Blodveien». I åpningstalen sa den tyske sjefsingeniøren følgende da han kom til Karasjok:

Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50 meter skal det ligge èn død.

– Fangeleiren i Karasjok var særskilt grusom. Svært kaldt om vinteren. Regimet var brutalt og fangene ble behandlet ekstremt dårlig, forklarte forfatter Eirik Veum til NRK.

I 2013 ble hans bok «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» gitt ut.

Snøhaugen ble fjernet etter at NRK tok opp saken, men det er fortsatt rundt 50 meter å vasse i dypsnøen for å komme frem til minnelunden.