Hopp til innhold

– Feil å velge konfrontasjon

Den tidligere reindriftslederen John Henrik Eira vil fortsatt kjempe for å få en dialog med mineralselskapene.

Kvalsundgruva i Repparfjorden
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

John Henrik Eira

John Henrik Eira.

Foto: Thoralf Balto / NRK

– Jeg mener det som er best for reindriftsdistriktene at de krever medeierskap i selskapene som enten leter etter eller skal utvinne ressursene, sier John Henrik Eira til NRK Sámi Radio.

På den måten får reindrifta muligheter til direkte påvirkning av virksomheten, mener han.

– Det er bedre enn bare å være en høringsinstans, sier han.

Støtter ikke gruvedrift uten betingelser

John Henrik Eira var inntil i forrige uke leder av reinbeitedistrikt 17 i Øst-Finnmark. Han ble ikke gjenvalgt, og John Idar Anti ble valgt til ny leder.

LES OGSÅ: – Han støtter "gullgubbene", og det kan vi ikke godta

Han mener at en strategi som innebærer innflytelse og dialog med mineralnæringen, er langt bedre enn å si man er imot alt sammen.

GULDAL: John Henrik Eira

Den tidligere NRL-lederen og distriktslederen fra Karasjok understreker at han ønsker dialog med mineralselskapene.

– Det er feil å framstille dette som om jeg er for mineralvirksomhet. Jeg støtter ikke dette uten klare og entydige betingelser som ivaretar reindriftens interesser. Den nye distriktslederen, John Idar Anti, står for en konfrontasjonslinje fra første stund. Han skriver jo i sitt forslag at "vi er imot alt".

John Idar Anti

John Idar Anti.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Den nyvalgte lederen i reinbeitedistriktet, oppfatter Eira dithen at han er åpen for gruvedrift.

– Opprettes det gruver, så må reindriftssamer slutte med næringen. Vi har ikke mer å gi, sier Anti.

GULDAL: John Idar Anti

– Ikke så nøye om jeg ikke er leder

– Jeg har ingen formening om hvorfor de andre reineierne i distriktet ikke godtar mine holdninger til mineralvirksomheten. Realiteten er at vi på styremøtene i løpet av vinteren hadde delte oppfatninger i denne saken, sier han.

Eira forteller at styret behandlet to skiftlige forslag. Det ene hadde han selv fremmet, og det andre forslaget ble fremmet av John Idar Anti.

– For meg er det ikke så nøye om jeg ikke fikk fortsette som leder. Det er verre for distriktet når man nå har en holdning som tilsier at man er imot mineralvirksomhet og ikke noe annet. Da blir spørsmålet; hva oppnår man med en slik linje? Vi får en ny plan- og bygningslov og en ny minerallov. De nye lovene, og finnmarksloven, henviser til at man gjennom dialog skal arbeide videre, sier John Henrik Eira.

Korte nyheter

  • Melkøyasaken er ikke konsultasjonspliktig

    Torsdag ettermiddag var elektrifiseringa av Melkøya oppe til behandling i Sametingets plenumsmøte. Vibeke Larsen ved Nordkalottfolket mener at selve avgjørelsen om å elektrifisere Melkeøya ikke er brudd på konsultasjonsloven.

    – Vi er ikke enige om med sametingsrådet at elektrifiseringa av Melkøya er konsultasjonspliktig, men vi er enige med rådet om å ikke elektrifisere Melkøya, sier Larsen.

    Etter at nyheten om at regjeringen vil elektrifisere Melkøya kom i august, har det skapt stor debatt. Sametingsrådet løftet opp saken, men det ble ikke oppnådd enstemmig vedtak om at saken har brudt konsultasjonsloven.

    Sametingspolitiker for Nordkalottfolket, Vibeke Larsen
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • Saminor 3-undersøkelsen har «kick-off» i dag

    Saminor 3 har i dag avspark på den sørsamiske kulturfestivalen Rasten Rastah.

    Selv om undersøkelsene ikke setter i gang før i slutten av oktober, fikk besøkende teste sin egen gripestyrke og ta en titt inne i undersøkelsesvogna.

    Saminor 3 er en omfattende helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, som består av spørreskjema og kliniske undersøkelser.

    Det er tredje gang Saminor gjennomføres.

    Faglig leder for prosjektet, Ann Ragnhild Broderstad, forteller at denne rundens undersøkelser er større og mer omfattende.

    – Vi har gjort en altfor dårlig jobb i det sør- og lulesamiske området tidligere, forteller Broderstad.

    – Derfor bestemte vi oss tidlig for at hvis vi noen gang skal gjøre Saminor på nytt, så skulle vi jobbe mye mer og få inn bedre data fra Trøndelag og Nordland, sånn at vi også får med minoriteten i minoriteten, legger hun til.

    Det skal blant annet tas blodprøver, EKG, måling av blodtrykk, puls og gripestyrke, hårprøver og urinprøver, forteller prosjektkoordinator, Isalill Finn.

    – Oppdraget vårt er å se på om det er forskjell i helse mellom den samiske og ikke-samiske befolkningen, sier Finn

    Undersøkelsen starter i Røros, og skal etter planen avsluttes i Sør-Varanger i desember 2025. Alle mellom 40-79 år i de inkluderte kommunene kan delta.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Kultuvrskåvlå jådediddjevirgge ij la hájn virgádam

    Hábmera suohkan galggi nuppádis kultuvrskåvlå jådediddjevirgev almodit. Sivvan dási la Hábmera suohkanin ettjin oattjo náginav virggáj biejaduvvam vuostasj åhtsåmvuorruj, subtsas HR-oajvve Beate Bye Strand.

    Torgeir Steinsland (48) fáladuváj virgev, valla ittjij bargov sidá dan diehti gå bálkká l ilá nievret, suv mielas. Dav tjállá avijssa Avisa Nordland.

    – Mån dav dahkiv dan diehti gå bálkkáfálaldahka majt suohkanis oadtjuv lij 100.000 kråvnå vuollel gasskamærrásasj bálkká. Statistihkalasj guovdásjdåjmadagá milta la gasskamærrásasj bálkká åhpadusá ja åhpadime jådediddjijda 786.000 kråvnå jahkáj.

    Steinsland boahtá Hábmeris ja subtsas Hábmer la lagámus suv vájmmuj ja sihtá oassálasstet suohkanav åvddånahtátjit buorre láhkáj.

    – Luonndo ja moattegielakvuohta l aj ájnas manen åhtsiv. Muv mielas kulturskåvllå máhtá liehket ájnas oassálasste viehkedit julevsámegielav bisodittjat. Dat lij ájnas motivasjåvnnå manen virgev åhtsij.

    Svein Schultz virgev hiejtij gidágiesen.

    Hamarøy kulturskole
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK