Hopp til innhold

– Redskins-navnet beærer urfolk

Uramerikanere hisser seg fortsatt opp på grunn av navnet til Washington Redskins. NFL-kommisjonær Roger Goodell mener det ikke er noen grunn til det.

Washington Redskins

Heiagjengledere i Washington Redskins fotografert med rosa pynt.

Foto: Larry French / AFP

Roger Goodell

NFL-kommisjonær Roger Goodell.

Foto: CARLO ALLEGRI / Reuters

– Navnet til Washington Redskins har blitt presentert på en måte som hedrer uramerikanere, uttaler Goodell til abcnews.go.com.

Goodell sa fredag ​​på sin årlige pre-Super Bowl pressekonferanse at han har snakket med flere indianerledere i det siste året. Men han sier det store flertallet av amerikanere generelt, og uramerikanere i særdeleshet, støtter det at laget skal holde på navnet sitt.

På spørsmål om det er hensiktsmessig å henvise til uramerikanere, svarte Goodell:

– Dette er navnet på et fotballag.

– Bra med en bred debatt

DeMaurice Smith, administrerende direktør i NFL -spillernes forbund, uttalte torsdag at det er hensiktsmessig for sportens ledere å ha en bred diskusjon om Washington Redskins sitt navn med interesserte parter.

Han understreker at sporten må unngå å forsettlig å fornærme noen, men han går ikke med på lagets navn bør endres.

– Jeg vokste opp som Redskin fan og jeg vokste opp i Washington, uttalte Smith på Super Bowl mediesenter på et Times Square hotell i Manhattan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Washington Redskins

En av spillernes i Washington Redskins springer rundt med lagets flagg.

Foto: Ron Sachs / Corbis editorial

– Og som vi har sagt før, jeg tror vi er i en bedre verden hvis vi ikke er med vilje fornærmer noen. Jeg tror at hver gang vi deltar i en bred diskusjon, enten det er med fans eller andre som bryr seg om hvordan vi skal gjøre jobben vår bedre, inkluderer det Redskins-navnet, noe jeg tror det er positivt, uttaler Smith til Washington Post.

Noen uramerikanergrupper har kalt lagets navn for fornedrende og har krevd at det bør endres. Uramerikanere ble før i tiden kalt for rødhuder eller redskins, noe de anser som et skjellsord.

Redskins-eier Daniel Snyder og andre ledere for laget har uttalt at navnet ikke er ment som en fornærmelse for noen og at de derfor ikke vil endre det.

Navnet tas opp i FN

Oneida Indian Nation har nå tatt kontakt med FN for å få tatt opp navnet til Washington Redskins, opplyser representant for stammen Ray Halbritter.

– Jeg er både ydmyk og oppmuntret av muligheten til å ha en dialog med FN med tanke på den viktige moralske, menneskelige, og borgerrettigslige spørsmålet reist av Washington NFL lagets fortsatte bruk av R-ordet, som vi anser både rasistisk og nedsettende, sier Halbritter fansided.com.

Navnet, som mange har ansett som både rasistisk og upassende, kan imidlertid ikke endres av FN. De har absolutt ingen makt til det. Det eneste de kan gjøre er å få saken i en global dagsorden for å øke bevisstheten om problemet.

Mye tyder på at Washington Redskins ikke vil endre sitt navn i umiddelbar fremtid, men det er håp for dem som motsetter seg navnet som bringer diskusjonen til et globalt publikum kan legge press på NFL for å endre navnet på laget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK