Kritisk til sine kolleger: – Slakt mer rein

For fire år siden bestemte reineier Nils Mathisen Gaup seg for å slakte mer. Dette har gitt gevinst.

Nils Mathisen Gaup
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

–  For meg er hovedmålsetningen å tjene mest mulig penger gjennom reindrifta. Det er jo det jeg skal leve av. Jeg klarer det bra synes jeg. Dessverre er reinen i andre områder i så dårlig hold at den dør, sier han til nrk.no/sami.

Gaup er reineieren i Vest Finnmark som slakter mest og får størst gevinst av tilskuddsordningen som gjelder for reindrifta.

Sesongen 2006/2007 fikk hans driftsenhet tilsammen 290.515 kroner i tilskudd.  Med dette ligger han på en 6. plass i Finnmark. På de øverste plassene dominerer reineiere fra Øst Finnmark.

Landbruksdepartementet og reindriftssamenes organisasjon laget en ordning som skulle stimulere reineierne til å slakte mer, men ordningen har ikke gitt resultater.

Slakter alt

Nils Mathisen Gaup og distriktet han tilhører slakter hele årsproduksjonen hvert år. Hans distrikt får størst gevinst av tilskuddsordningen.

– Vi slakter og selger hele årsproduksjonen hvert eneste år. Dette gir ikke bare store tilskudd, men reinen vår blir større, mer kjøtt pr. rein og generelt i bedre hold. Dessuten sparer vi beiteområdene, forteller Gaup.

Reineieren som bor i Masi i Kautokeino, er et av få unntak. De fleste reineierne i Vest Finnmark slakter langt mindre enn Gaup. NRK Sámi Radio har i dag forsøkt å få flere reineiere til å kommentere dette, men ingen ønsker å la seg intervjue.

Reinen dør

Gaup liker ikke utviklingen i Vest Finnmark.

– På senvinteren i år ble det slaktet hundrevis av rein som var i så dårlig forfatning av kjøttet måtte ødelegges. Jeg hører også at en del rein som er satt i gjerde nå i høst, rett og slett dør. Det er et tegn på at dyrene er i dårlig hold, hevder han.

At reintallet i vestfylket øker,  får negative konsekvenser for distriktene som har redusert flokkene.

– Store flokker trenger større områder, og dessverre hender det at disse kommer inn der det er bedre plass. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke slakter mer; det er rart.

Ville hatt større "premie"

For Nils Mathisen Gaup er det spesielt produksjonstilskuddet eller "produksjonspremien" som slår positivt ut. For hver 1000-lapp han selger reinkjøtt for, betaler staten 250 kr i "premie".

Selger en reineier for 400.000 kr som er maks grensen, utløser dette altså 100.000 kr i statlig tilskudd.

– Det burde ikke ha vært et øvre tak på produksjonstilskuddet. I fjor leverte jeg kjøtt for omlag 650.000 kr. Dette betyr at jeg ikke blir premiert for beløpet som overskrider maksimal grensen, mener Gaup.

En driftsenhet i Vest Finnmark hvor en reineier er ansvarlig, solgte eller omsatte i gjennomsnitt for 135.584 kr sist slaktesesong. Dette viser beregninger som NRK Sámi Radio har gjort ut fra utbetalt produksjonstilskudd.

Nyter godt av ordningen

Reineiere i flere distrikter i Øst Finnmark har i mange år fått store økonomiske uttellinger på grunn av tilskuddsordningen. Særlig er det distriktene lengst øst i fylket som blir premiert.

Stig Rune Smuk topper lista i Finnmark, med 388.220 kr. Dette kommer på toppen av det han solgte til slakteriet. Han omsatte for omlag 600.000 kr sist sesong.

– Alt har gått etter planen, og det er tilfredsstillende. Vi har slaktet hele årsproduksjonen. Tilskuddene er nok motiverende for oss, men det viktigste er å drive reindrifta best mulig. For oss betyr det gode rein som er store og tunge og som har gode beiter, forteller han.

Korte nyheter

  • Mot innspill til reindriftsavtale

    Nordkalottfolket stemte i mot alle innspill til reindriftsavtalen på sametingets plenumsmøte i dag. Partiet la i stedet en merknad til saken hvor de bl.a. uttaler: "Nordkalottfolket mener at reindriftsnæringen skal ha beiterett, men da på lik linje med andre næringers bruksrett i områdene. Utmarksbruker innenfor utmarksnæringer, jakt, fangst og fiske, høsting av bær og urter, og beite til husdyr, skal alle behandles likeverdig i utmarka."

    Reindrift Saltfjellet
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Eai dorjon boazodoallošiehtadusa

    Nordkalottfolket vuostaldii buot cealkámuševttohusaid boazodoallošiehtadussii sámedikki dievasčoahkkimis otne. Nordkalottfolket bijai baicce ovdan mearkkašumi áššái gos dadjet ea.ea: "Nordkalottfolket oaivvilda ahte boazodoalus galgá leat guođohanriekti, muhto dalle seamma dásis eará ealáhusaid geavahusrivttiin guovlluin. Meahccegeavaheaddjit nugo meahcceealáhusat, meahcásteapmi bivdu ja guolástus, muorje- ja urttasčoaggin, šibihiid guohtun, galget buohkat meannuduvvot ovttaárvosaččat meahcis."

    Reindrift Saltfjellet
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • – Samerett må bli obligatorisk

    Statens sviende nederlag i Fosen-saken bør være en vekker for jurister i Norge, mener flere jusprofessorer. – Svært få av juristene i Norge har samerett i sin utdanning. Av de som blant annet forvalter statens makt i hovedstaden har de som oftest ikke denne kunnskapen, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT), Øyvind Ravna. Les hele saken her.