Hopp til innhold

Kritisk til sine kolleger: – Slakt mer rein

For fire år siden bestemte reineier Nils Mathisen Gaup seg for å slakte mer. Dette har gitt gevinst.

Nils Mathisen Gaup
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

–  For meg er hovedmålsetningen å tjene mest mulig penger gjennom reindrifta. Det er jo det jeg skal leve av. Jeg klarer det bra synes jeg. Dessverre er reinen i andre områder i så dårlig hold at den dør, sier han til nrk.no/sami.

Gaup er reineieren i Vest Finnmark som slakter mest og får størst gevinst av tilskuddsordningen som gjelder for reindrifta.

Sesongen 2006/2007 fikk hans driftsenhet tilsammen 290.515 kroner i tilskudd.  Med dette ligger han på en 6. plass i Finnmark. På de øverste plassene dominerer reineiere fra Øst Finnmark.

Landbruksdepartementet og reindriftssamenes organisasjon laget en ordning som skulle stimulere reineierne til å slakte mer, men ordningen har ikke gitt resultater.

Slakter alt

Nils Mathisen Gaup og distriktet han tilhører slakter hele årsproduksjonen hvert år. Hans distrikt får størst gevinst av tilskuddsordningen.

– Vi slakter og selger hele årsproduksjonen hvert eneste år. Dette gir ikke bare store tilskudd, men reinen vår blir større, mer kjøtt pr. rein og generelt i bedre hold. Dessuten sparer vi beiteområdene, forteller Gaup.

Reineieren som bor i Masi i Kautokeino, er et av få unntak. De fleste reineierne i Vest Finnmark slakter langt mindre enn Gaup. NRK Sámi Radio har i dag forsøkt å få flere reineiere til å kommentere dette, men ingen ønsker å la seg intervjue.

Reinen dør

Gaup liker ikke utviklingen i Vest Finnmark.

– På senvinteren i år ble det slaktet hundrevis av rein som var i så dårlig forfatning av kjøttet måtte ødelegges. Jeg hører også at en del rein som er satt i gjerde nå i høst, rett og slett dør. Det er et tegn på at dyrene er i dårlig hold, hevder han.

At reintallet i vestfylket øker,  får negative konsekvenser for distriktene som har redusert flokkene.

– Store flokker trenger større områder, og dessverre hender det at disse kommer inn der det er bedre plass. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke slakter mer; det er rart.

Ville hatt større "premie"

For Nils Mathisen Gaup er det spesielt produksjonstilskuddet eller "produksjonspremien" som slår positivt ut. For hver 1000-lapp han selger reinkjøtt for, betaler staten 250 kr i "premie".

Selger en reineier for 400.000 kr som er maks grensen, utløser dette altså 100.000 kr i statlig tilskudd.

– Det burde ikke ha vært et øvre tak på produksjonstilskuddet. I fjor leverte jeg kjøtt for omlag 650.000 kr. Dette betyr at jeg ikke blir premiert for beløpet som overskrider maksimal grensen, mener Gaup.

En driftsenhet i Vest Finnmark hvor en reineier er ansvarlig, solgte eller omsatte i gjennomsnitt for 135.584 kr sist slaktesesong. Dette viser beregninger som NRK Sámi Radio har gjort ut fra utbetalt produksjonstilskudd.

Nyter godt av ordningen

Reineiere i flere distrikter i Øst Finnmark har i mange år fått store økonomiske uttellinger på grunn av tilskuddsordningen. Særlig er det distriktene lengst øst i fylket som blir premiert.

Stig Rune Smuk topper lista i Finnmark, med 388.220 kr. Dette kommer på toppen av det han solgte til slakteriet. Han omsatte for omlag 600.000 kr sist sesong.

– Alt har gått etter planen, og det er tilfredsstillende. Vi har slaktet hele årsproduksjonen. Tilskuddene er nok motiverende for oss, men det viktigste er å drive reindrifta best mulig. For oss betyr det gode rein som er store og tunge og som har gode beiter, forteller han.

Korte nyheter

  • Reisefølge på seks tatt av skred - en person omkommet

    En person er omkommet etter et snøskred i Nordreisa kommune, bekrefter Troms politidistrikt.

    Det er et turfølge på seks av utenlandsk opprinnelse som er tatt av snøskred. Ingen av dem er hjemmehørende i kommunen.

    Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 18 fredag kveld, ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa.

    - En person er gravd fram fra skredet av en i turfølget, som så meldte nødetatene, sier Morten Pettersen i Troms politidistrikt.

    Nordreisa kommune har satt kriseledelse, og kommunens kriseteam er på stedet, sier ordfører Hilde Nyvoll.

    Dette er den fjerde personen som dør i snøskred i Troms fredag, i tre ulike snøskred.

    På Reinøya er to personer bekreftet død etter at et snøskred tok med seg et bolighus og et fjøs.

    I Lyngen ble et turfølge på fem utenlandske turister tatt av snøskred. En person er her bekreftet omkommet, og en er kritisk skadd.

    I Manndalen har det gått et større skred. Alle personer er gjort rede for, men et fjøs skal være delvis tatt.

    Politiet oppfordrer alle til å vise ekstremt stor varsomhet ved ferdsel i fjellet de nærmeste dagene og inn i påsken.

    storslett
  • – Gledelig at vi har kommet til enighet med Finland

    Norske og finske myndigheter har blitt enige om endring av reingjerdekonvensjonens bestemmelser om plassering av gjerdet mellom Angeli til Gamle Karigasniemi.

    Avtalen innebærer en løsning av en bilateral konflikt som har pågått i flere år.

    Enigheten innebærer at på størsteparten av strekningen blir gjerdet fra Angeli til Gamle Karigasniemi oppført så nær riksgrensen som terrengforholdene tillater.

    På strekningen fra Bàlggatjohka til Gamle Karigasniemi, en avstand på ca. 20 kilometer, knyttes imidlertid gjerdet til det eksisterende nasjonale reingjerdet litt inne på finsk side. På denne strekninger blir det nasjonale gjerdet et konvensjonsgjerde.

    For å unngå å oppføre gjerde over elvene Anárjohka og Karasjohka oppføres det ledegjerder på begge sidene av elvene for å hindre at reinen krysser elvene.

    – Det er gledelig at vi har kommet til enighet med Finland og at en langvarig uenighet om plassering av gjerdet nå endelig har funnet sin løsning. Løsningen vil tjene næringsutøvere og myndigheter i begge land, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding fra departementet.

    Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland trådte i kraft 1. januar 2017.

  • NRK Juŋká bovde nuoraidšovvii

    Guhkesbearjadaga bovde NRK Juŋká nuoraidšovvii LávvuLávddis Guovdageainnus.

    Dá lea vuosttaš geardde Juŋkkás lea live-show, ja sii čilgejit ge ahte dát ii šatta áibbas dábálaš šovva.

    – Jáhkán buoremus vuohki čilget dan lea ahte dat šaddá dego okta Juŋká episoda, muhto In Real Life. IRL. In the flesh person, dadjá Ivan Buljo.

    Ánde Gaup maid deattuha ahte ii leat dušše konsearta.

    – Dát ii leat konsearta. Dat lea šovva! Muhto dat lea konsearta maid. Áigut čuojahit min lávlagiid.... Ja šovvet! dadjá Ánde.

    Juŋkkát leat válljen doallat šovva Guovdageainnus go sii leat fitnan doppe moadde háve ovdal, ja doppe lea álo hui somá fitnat sin mielas.

    – Ovdamearkka dihte leat fitnan doppe spillemin LANas. Nu ahte doppe leat oahpes olbmot! Shoutout «Kontorbargái», dadjá Jovnna Hivand.

    Ivan illuda oaidnit ahte bohtet go olbmot geat gehččet Juŋká.

    Jovnna gis lohpida buori šovva.

    – Mun balan vehá, muhto boahtá šaddat hui somá maiddái. Don boađat čaibmat, don boađat čierrut ja soaittát ribahit baikit buvssaide go lea nu somá, lohpida Jovnna.

    Šovva bistá dii 22:00-00:00 ja lea nuvttá.

    Juŋká påskesang
    Foto: NRK