Hopp til innhold

– Prester i Den norske kirke bør ha samiske symboler på sine klær

Lederen av Samisk kirkeråd mener alle prester i Den norske kirke bør få samiske symboler på sine klær.

Kvinnelig prest

SYNLIG SAMISK: Prester og kirkerom over hele landet bør synliggjøre samisk kultur, mener lederen av Samisk kirkeråd (illustrasjonsbilde).

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Anne Dalheim, NSR

LEDER: Anne Dalheim.

Foto: NSR

Anne Dalheim i Samisk kirkeråd, som er opprettet av Kirkemøtet, støtter planene om et eget samisk alter i Nidarosdomen.

– Det samiske er nesten usynlig i kirkene i Norge i dag, sier Anne Dalheim i Tromsø.

Lokale symboler

Lederen av rådet mener det samiske er så fraværende i norske kirkerom at prestene bør bære plagg som inneholder samiske symboler.

Symbolene bør ha en forankring til området kirken ligger i, mener hun.

– Samene bør kjenne seg igjen når de går i kirka. Jeg ønsker at prestene i Den norske kirke får samiske symboler på sine klær, hvis mulig.

Menighetene bør avklare sine samiske røtter, synes hun.

– Jeg synes at hver enkelt kirke i landet må jobbe for å finne ut hva slags samer som bor i sitt område, og at dette vil prege såvel kirkerom som antrekk.

– Og hvis man ikke finner samer der?

– Man vet jo at det bor samer over hele landet.

Har vært utelatt fra kirka

Det samiske flagget henger allerede til topps utenfor Elverhøy kirke i Tromsø. Slik blir det også utenfor Nidarosdomen i Trondheim hvis alt går etter planen.

Samisk kirkeråd har vært på møte i Nidarosdomen og fått presentert planer om egen samisk avdeling med samisk alter og samiske gjenstander på en framtrende plass i nasjonalhelligdommen, sier Eriksen.

– Det er fremme i kirka og ikke bortgjemt - slik det skal være, sier Dalheim.

Hun mener hensynet til at det samiske blir synlig må være viktigere enn å bevare kirker slik de er i dag.

Hadde dette foregått på riktig måte ville det vært samer med fra starten av i kirkerommet

– Samene har vært utelatt fra Nidarosdomen. Hadde dette foregått på riktig måte ville det vært samer med fra starten av i kirkerommet.

– Utelatelse er typisk for historien til sørsamene. Og ingen skal komme å fortelle noe annet, sier Anne Dalheim.

Samisk håndverk

Hun er begeistret for at Tromsø domkirke har en fast samisk kyrie. Ved en gudstjeneste nylig lå vin og brød i en samisk kiste med tradisjonelle samiske tegn, og det ble drukket av håndlage trekopper.

– I alle gudstjenester finnes det et samisk ledd. Slik synes jeg det skal være, sier Dalheim.

– Samisk kunst har ofte blitt forbundet med symboler fra førkristen tid. Er det dette noe man ønsker inn i kirken i større grad?

– Jeg har ikke tenkt så mye på det, men det henger i kirka mange bilder av havet, stormen, fisken og båten allerede i dag som man ikke tenker på er sjøsamisk og del av Norges kultur, sier Eriksen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.