Hopp til innhold

– Nye presseregler fare for demokratiet

– Hvis det reviderte pressereglementet vedtas, så er det en fare for demokratiet, Det sier kommunestyrerepresentant for Johttisámiidlistu i Karasjok.

Máret Sárá

Kommunestyrerepresentant for Johttisámiidlistu i Karasjok, Máret Sara.

Foto: Anne Berit Anti / NRK

Karasjok kommune har foreslått et nytt pressereglement, hvor blant annet journalistenes adgang til kommunens institusjoner begrenses.

Kommunestyrerepresentant for Johttisámiidlistu, Máret Sara, mener at rådmannens forslag til pressereglementet med administrasjonsutvalgets og formannskapets godkjennelse bryter ytringsfriheten og pressefriheten

Ytringsfriheten begrenses

Sara sier at Karasjoks rådmann bør sette seg inn i Sivilombudsmannens årsmelding 2006 angående ytringsfrihet, styringsrett og lojalitet.

– I denne saken opplever vi at både barns, ungdommers, foreldres, eldres, pårørendes og kommunalt ansattes ytringsfrihet begrenses, og slik strider dette forsøket mot Grunnlovens paragraf 100. Både kommuneloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og Lov om behandling av personopplysninger er underlagt Grunnloven. Det er heller ikke juridisk grunnlag for å begrense pressefriheten slik forslaget kan tolkes som, mener Sara.

Samfunnets interesse

Hun mener at det er i samfunnets interesse at kritikkverdige forhold i den offentlige forvaltning blir kjent, slik at de ansvarlige gis anledning til å rydde opp.

– Også ansatte som har kunnskap om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass må derfor ikke bare ha rettslig adgang, men også gis faktisk mulighet til å gå videre med opplysningene.

Sara sier at debatten om ansattes ytringsfrihet ofte er knyttet til spørsmål om den ansattes lojalitetsplikt, der hensikten er arbeidstakers plikter overfor sin arbeidsgiver.

– Offentlig ansatte må fremfor alt ha lojalitet til befolkningen og det samfunnet som den offentlige forvaltning skal tjene. Dette bør være et grunnleggende hensyn bak all offentlig forvaltning, mener Sara.

Behandler saken i dag

Karasjok kommunestyre skal behandle saken på sitt møte i dag, torsdag.

Máret Saras forslag til vedtak er at saken ikke realitetsbehandles, men at man derimot trekker tilbake forslaget, til et mer gjennomtenkt og grundigere forslag kan fremmes.

Korte nyheter

  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.