Hopp til innhold

– Porsanger skal ikke være samisk

Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H) skal fremover styre Porsanger kommune. Nå vil de melde kommunen ut av forvaltningsområdet for samisk språk.

Thorvald Aspenes og Knut Roger Hansen

Påtroppende varaordfører Thorvald Aspenes (FrP) i samtale med påtroppende ordfører Knut Roger Hansen (H).

Foto: Ođđasat / NRK

Thorvald Aspenes

Thorvald Aspenes (FrP).

Foto: Ođđasat / NRK

– Vi har programfestet det i programmet vårt at vi vil melde Porsanger ut av forvaltningsområdet for samisk språk, og da vil vi selvsagt gjøre det. Vi kommer også til å undersøke hvor mye penger Porsanger kommune bruker til samiske formål, sier den nye varaordføreren i Porsanger, Thorvald Aspenes (FrP).

Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, og ble iverksatt i 1992. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng.

Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i sameloven.

– Ikke redd for å miste 5,3 millioner kroner

Porsanger ble innlemmet i språkforvaltningsområdet for snart 20 år siden og mottar årlig en støtte på 5,3 millioner kroner, som skal brukes til samiske språkformål.

Ordføreren, Høyres Knut Roger Hansen sier at han ikke frykter det at kommunen vil miste denne støtten.

Leder i Porsanger Høyre/ Sametingsrepresentant Knut Roger Hansen

Påtroppende ordfører Knut Roger Hansen (H).

Foto: Piera Balto / NRK

– Hva jeg vil, det kan man jo diskutere, men kommunen er per i dag en såkalt trespråklig kommune, samisk, norsk og kvensk. Det har kommunestyret vedtatt. Inntil noe annet er vedtatt, så foholder jeg meg til dette vedtaket, sier Hansen.

Den nye ordføreren har heller ikke noen sterke følelser knyttet til om Porsanger i fremtiden ikke lenger skal defineres som samekommune.

– Det er øynene som ser som bestemmer hvordan følelser man har til dette. I denne saken har folk mange forskjellige standpunkt, men jeg er jo fortsatt ordfører i en samekommune, understreker Hansen.

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Sametingsråd Vibeke Larsen sier det vil være uheldig hvis noen av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk melder seg ut. Hun tror ikke det er økonomien som er den egenlige grunnen.

– De bruker økonomien som en forklaring, men her er det snakk om holdninger. I denne saken vises det helt klart dårlige holdninger mot samer og samisk språk, mener Vibeke Larsen.

Sammelignet sametingspresidenten med Hitler

Varaordfører Thorvald Aspenes gjorde seg bemerket da han 12. februar 2009 i et intervju med avisa Ságat kom med en uttalelse der han sammenlignet sametingspresident Egil Olli med både Adolf Hitler og landssvikeren Vidkun Quisling.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Den nye sameretten er det største landssviket siden Vidkun Quisling og Nasjonal Samling kuppet Norge i 1940. Og når man hører same­tingspresident Egil Olli snakke om «det samiske riket», bruker han samme terminologi som Hitler før andre verdenskrig.»

Mer enn to år senere gikk han ut i media for å beklage sine uttalser .

Sametingspresident Egil Olli mener at FrP må rydde i egne rekker for å få bort slike holdninger.

– Jeg mener Fremskrittspartiet må ta avstand fra denne type retorikk. De bruker den samme retorikken i forhold til innvandrere og samene. Dette er ren skremselspropaganda, og ingen realiteter i den.

Presidenten sier han fortsatt ikke kan ta Hitler- og Quisling-sammenligningen på alvor.

– Dette er er så grovt at det ikke er mulig å si noe om dette, sier han til NRK.

Thorvald Aspenes i Ságat-intervjuet

Skjermdump av Ságat-oppslaget på nett.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad