Zorgdrager sier at samene i Kautokeino var lavest i rangstigen og de måtte ta et oppgjør med øvrigheten og makten.
Den nederlandske forskeren Nellejet Zorgdrager har tatt doktorgrad om Kautokeino-opprøret og hun ga ut boka "De rettferdiges strid - Kautokeino 1852" for ti år siden. Nellejet er en av de som kjenner best til selve opprøret.
Opprøret i 1852 medførte at både handelsmannen og lensmannen i bygda ble drept av en gruppe reindriftssamer som var sterkt påvirket av presten Lars Levi Læstadius´ lære.
– Fikk en hard straff
Zorgdrager sier at straffen som samene fikk etter opprøret var både hard, dramatisk og mange ble rett og slett ruinert. Siidagrupper falt sammen, fordi lederne satt bak lås og slå.
– Noen satt fire måneder og noen satt åtte måneder i varetektsfengsel og det de norske myndighetene ikke har sett på er til hvilke siidaer disse menneskene hørte. De var ikke obs på at de tilhørte stort sett to eller tre siidaer og på denne måten tok de vekk i hverfall fire gjetere fra en siida i lang tid og det var en straff de ikke var obs på.
Samene som ble domfelt måtte betale saksomkostningene og dette var svært tøft for de familene som ble berørt av straffen, sier Zorgdrager.
– Så viser det seg at enkelte familier ble totalt ruinert, de måtte selge sine rein.
Spent
Den nederlandske forskeren er svært spent på hvordan regissør Nils Gaup har klart å regissere selve vekkelsesbevegelsen eller "lihkadusat".
– Under forberedelsene har vi hatt en del diskusjoner om filmen og da kom blant annet det opp at hvordan kan man i en film på en forståelig måte vise hva det betyr når folk blir grepet av en vekkelsebevegelse. Der beskriver presten ofte en oppførsel som for de som ikke er med i og også grepet av bevegelsen, helt uforståelig. De er i en slags ekstase.
– Hætta var en intelligent mann
Det er tre hovedpersoner i opprøret: Aslak Jacobsen Hætta, Mons Somby og Elen Skum. De to førstnevnte ble halshugd i 1854. Nellejet beskriver Aslak Jacobsen Hætta slik:
– Aslak Hætta tror jeg var en intelligent mann. Han lærte seg å skrive uten å ha hatt undervisning i det på skolen. Han må også ha vært en veldig veltalende mann, for slik beskrives han av sine sambygdinger.
Den andre som ble halshugd var Mons Somby og slik beskriver Nellejet Zorgdrager ham:
– Han sier selv at han til å begynne med ikke var så interessert i bevegelsen, men etter en stund ble han også grepet. han trodde jo også at han var hellig og ikke kunne synde. Mons var mer den religiøse lederen, og Aslak Hætta var den verdslige lederen
Holder foredrag i Tromsø
Neste uke skal Zorgdrager holde et foredrag på filmfestivalen i Tromsø om det som skjedde i Kautokeino og hun vil ikke røpe de nye opplysningene som hun har funnet i arkivene, men hun sier at samene ikke planla å drepe handelsmannen og lensmannen.
– Jeg tror ikke at det ble planlagt i forvegen. Det var jo en av de tingene rettsvesenet prøvde å finne ut.
Zorgdrager er spent på hvordan filmen om Kautokeino-opprøret er.
– Jeg er veldig spent på hva slags inntrykk filmen gjør i sin helhet og jeg er også spent på hvordan Nils Gaup har løst problemene han blir stilt ovenfor, for det er ikke et lett emne å lage film om.
