Hopp til innhold

– Pastoren misforstår symbolene

Sameflaggets «mor» mener at pastoren i Tana ikke helt treffer med kritikken sin.

Sameflagg og Astrid Båhl

Astrid Båhl anses som sameflaggets «mor». Hun synes det er fint at folk ønsker å diskutere symbolikken i flagget.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror ikke pastoren i Tana helt har satt seg inn i hva symbolene i sameflagget egentlig betyr. Jeg tror at natursymbolene i flagget er mer samlende for det samiske folket enn det pastoren uttrykker. Han har tydligvis misforstått betydningen av disse symbolene, mener Astrid Båhl.

Det er den nå 53 år gamle kvinnen fra Skibotn i Troms som på 1980-tallet tegnet det som er kjent som sameflagget. Flagget har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått). Det ble offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

Pastor Malvind Børresen i Tana i Finnmark går i dagens Ságat ut med at han synes det samiske flagget er stygt og fullt av okkulte symboler .

– Jeg er same og stolt av det, men flagget vårt gir meg ingen glede. Det er estetisk lite vakkert og gjennomsyres av et okkult budskap, som jeg overhodet ikke kan stå for. Et kristent kors ville favnet langt flere, hevder Børresen.

– Vi kan ikke fornekte vår bakgrunn

Pastor Børresen påpeker at Astrid Båhl selv har uttalt at hun studerte og fordypet seg i områder som handlet om samisk overtro fra tider da runebommen ble brukt.

– Det samiske flagget ble derfor til slutt et misvisende kart over den samiske historien og det samiske folket, hevder Børresen.

Astrid Båhl

SAMEFLAGGETS «MOR»: Astrid Båhl.

Foto: Karen Anne Kildedam / NRK

Båhl mener på sin side at det er viktig å kjenne sitt eget folks historie, symboler og verdier når man skal uttrykke dette gjennom kunsten eller som i dette tilfellet det samiske flagget.

– Vi kan ikke fornekte vår egen bakgrunn. Vi må tørre å erkjenne at samenes tidligere tro eksisterte før kristendommen kom. Jeg valgte derfor å se på symbolene i runebommen. Jeg spurte også om råd fra mange andre på den tiden da jeg jobbet med flagget. Alle jeg snakket med svarte at det viktigste i vår kultur er natursymbolene. De passer for samene, forklarer Båhl.

Båhl sier at det viktige for samefolket er at de er ett folk i fire land. Dette skal også komme til uttrykk i sameflagget.

– Samene er ett folk i fire land. Det bor ikke samer bare i Skandinavia og derfor ville det ikke vært riktig å kopiere de skandinaviske flaggene. Vårt flagg må vise det faktum at vi bor i fire land. Solen, månen og de samiske fargene gjør det. Flagget er etter min mening like aktuell i dag som da det ble laget på 1980-tallet, mener Båhl.

– Vi bor i frie land

Astrid Båhl understreker at alle skal få si akkurat hva de måtte mene om det samiske flagget.

Sameflagget

Sameflagget.

Foto: NRK

– Vi bor jo i frie land. Her er det ytringsfrihet, men det hadde jo vært fint hvis man først satte seg inn i flaggets symbolikk før man uttaler seg, påpeker hun.

Hun er imidlertid ikke forundret over at folk fortsatt diskuterer symbolene i det samiske flagget nesten 30 år etter at hun tegnet det.

– Jeg er på ingen måte forundret. Folk har snakket om dette flagget i årevis. De fleste ser ut til å like det samiske flagget. De sier det er vakkert og noe som passer for vårt folk. Men likevel så hører jeg klager i ny og ne. Det er kanskje ikke så rart i og med at et flagg også symboliserer noe politisk. Kritikken plager derfor ikke meg og jeg håper at andre samer heller ikke føler seg sjikanert av de som uttrykker misnøye med det samiske flagget, håper Astrid Båhl.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.