– På tide at samene får fast plass i Nordisk råd

Torsdag og fredag arrangerer Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge seminar i Alta hvor de vil vise at det samiske er viktig i det nordiske samarbeidet. – Det er kanskje på sin plass at samene får en fast plass i Nordisk råd, sier daglig leder i kontoret Guri Hanssen.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland

Sametingspolitikerne fra Norge, Sverige og Finland samlet til møte i Rovaniemi

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det nordiske samarbeidet er omfattende og består av fem land og tre selvstyrte områder, men samene, som er et grenseoverskridende folk, er ikke en del av det offisielle Nordisk råd. Derfor ønsker vi å vise at hvor viktig og grenseoverskridende det samiske er, og at det kanskje er på sin plass at samene får en fast plass i Nordisk råd.

Det sier Guri Hanssen, som er daglig leder i Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge. Kontoret har har nordisk kultursamarbeid, næringslivssamarbeid og politikk i Barentsregionen som sitt arbeidsområde.

Alle sametingspresidentene kommer

Alle de tre sametingspresidentene kommer til samisk-nordisk seminar i Alta torsdag. Både Aili Keskitalo, Håkan Jonsson og Klemmetti Näkkäläjärvi har bekreftet sin ankomst, og vil holde åpningsinnleggene. Det kommer også to representanter fra Nordisk råd.

– For de samiske parlamentene har det med å komme inn i Nordisk råd vært en gjentakende affære. De er interesserte i å møte Nordisk råd, sier Hanssen.

Hun håper at de som kommer fra Nordisk råd, og fra sekretariatet, får mer kunnskaper og kan fremme saken om samenes plass i Nordisk råd.

Også statssekretær Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltar på seminaret.

Sápmi - en veiviser?

Seminaret skal vise hvor langt det samiske samarbeidet i Norden er kommet, og hva som er veien videre.

– Vi spør om Sápmi kan være en veiviser for tettere nordisk samarbeid. Det samiske samarbeidet er jo kommet mye lengre enn det nordiske samarbeidet er kommet.

NRK Sápmis nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup er også med på seminaret.

– NRK Sápmi har jo hatt nordiske nyheter lenge. I Nordisk råd har man lenge snakket om felles nordiske nyheter, men de har aldri klart å få det til, sier Hanssen.

Også Samisk høgskole er med for å fortelle om sin nordiske satsning på å utdanne lærere som kan arbeide både i Sverige, Norge og Finland.

Det har også lenge vært snakket om at det skulle vært et felles nordisk sameparlament .

– Det kan vise Nordisk råd at det går an å få et tettere samarbeid. Jeg håper at det som kommer fram på seminaret er at norden kan bli bedre på samarbeid hvis de lærer av samene, sier Hanssen.

Seminaret holdes på UiT, Norges arktiske universitet, i Alta og er åpent for alle.

Her kan du se programmet for seminaret: http://www.nordinfoalta.no/media/dokument/Program.pdf

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK