Hopp til innhold

– På tide at samene får fast plass i Nordisk råd

Torsdag og fredag arrangerer Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge seminar i Alta hvor de vil vise at det samiske er viktig i det nordiske samarbeidet. – Det er kanskje på sin plass at samene får en fast plass i Nordisk råd, sier daglig leder i kontoret Guri Hanssen.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland

Sametingspolitikerne fra Norge, Sverige og Finland samlet til møte i Rovaniemi

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det nordiske samarbeidet er omfattende og består av fem land og tre selvstyrte områder, men samene, som er et grenseoverskridende folk, er ikke en del av det offisielle Nordisk råd. Derfor ønsker vi å vise at hvor viktig og grenseoverskridende det samiske er, og at det kanskje er på sin plass at samene får en fast plass i Nordisk råd.

Det sier Guri Hanssen, som er daglig leder i Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge. Kontoret har har nordisk kultursamarbeid, næringslivssamarbeid og politikk i Barentsregionen som sitt arbeidsområde.

Alle sametingspresidentene kommer

Alle de tre sametingspresidentene kommer til samisk-nordisk seminar i Alta torsdag. Både Aili Keskitalo, Håkan Jonsson og Klemmetti Näkkäläjärvi har bekreftet sin ankomst, og vil holde åpningsinnleggene. Det kommer også to representanter fra Nordisk råd.

– For de samiske parlamentene har det med å komme inn i Nordisk råd vært en gjentakende affære. De er interesserte i å møte Nordisk råd, sier Hanssen.

Hun håper at de som kommer fra Nordisk råd, og fra sekretariatet, får mer kunnskaper og kan fremme saken om samenes plass i Nordisk råd.

Også statssekretær Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltar på seminaret.

Sápmi - en veiviser?

Seminaret skal vise hvor langt det samiske samarbeidet i Norden er kommet, og hva som er veien videre.

– Vi spør om Sápmi kan være en veiviser for tettere nordisk samarbeid. Det samiske samarbeidet er jo kommet mye lengre enn det nordiske samarbeidet er kommet.

NRK Sápmis nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup er også med på seminaret.

– NRK Sápmi har jo hatt nordiske nyheter lenge. I Nordisk råd har man lenge snakket om felles nordiske nyheter, men de har aldri klart å få det til, sier Hanssen.

Også Samisk høgskole er med for å fortelle om sin nordiske satsning på å utdanne lærere som kan arbeide både i Sverige, Norge og Finland.

Det har også lenge vært snakket om at det skulle vært et felles nordisk sameparlament .

– Det kan vise Nordisk råd at det går an å få et tettere samarbeid. Jeg håper at det som kommer fram på seminaret er at norden kan bli bedre på samarbeid hvis de lærer av samene, sier Hanssen.

Seminaret holdes på UiT, Norges arktiske universitet, i Alta og er åpent for alle.

Her kan du se programmet for seminaret: http://www.nordinfoalta.no/media/dokument/Program.pdf

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK