Hopp til innhold

- Sjøsamisk næringsorganisasjon nektes driftsstøtte

Sametinget har avslått driftsstøtte til Bivdi, den eneste sjøsamiske fangst- og næringsorganisasjon som finnes. – Avslaget må bero på en misforståelse, sier lederen i Bivdi, Bernt Magne Wilhelmsen.

Bernt Magne Wilhelmsen

Leder i Bivdi, Bernt Magne Wilhelmsen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Hvis vedtaket blir stående, kan vi ikke lenger gjøre stort annet enn å slikke på frimerker. Jeg håper og tror at Sametinget innser at de har gjort en brøler.

Bivdi er en sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, og har som hovedformål å fremme og ivareta sjøsamenes interesser og rettigheter til ressursene i sjøen.

Siden stiftelsen i april 2005, har Bivdi fått årlig driftsstøtte fra Sametinget.

– Avslaget om driftsstøtte for i år kom derfor veldig overraskende på oss, forteller leder Bernt Magne Wilhelmsen fra Smørfjord i Porsanger kommune.

Begrunnelsen for avslaget er at den ordinære driftsstøtteordningen til samiske næringsorganisasjoner er opphørt og avsluttet fra og med i år.

– Uten noen form for driftsstøtte, blir det vanskelig å drifte Bivdi.

– Andre overtar styringen

Wilhelmsen mener det vil være svært beklagelig og rart dersom Sametinget ikke støtter opp om den eneste organisasjonen som kjemper for sjøsamiske rettigheter.

Sametinget burde være kjent med at mange sjøsamiske bygdesamfunn er blitt utarmet og fraflyttet. Også av den grunn er det viktig at vi har et talerør utad til myndighetene. Vi kan ikke bare stå med lua i handa, og la andre overta hele styringen av fremtidige rettigheter utenfor vår egen stuedør, forklarer Wilhelmsen.

Rettighetskamp

Bivdi hadde søkt om 190.000 kroner i støtte fra Sametinget til drift og prosjektarbeid.

Prosjektets målsetting er å sette fokus på problemstillinger og de faktiske utfordringene manglende anerkjennelse av historiske rettigheter har for stabiliteten og fremtidstroen i kyst- og fjordsamfunn.

I søknaden har Bivdi beskrevet hvordan de sjøsamiske samfunnene opplever et stort press i dag fra kapitalkreftene med konkurranse om ressursene i havet.

– Bivdi ønsker også å delta i arbeidet med å utvikle marine verneplan slik at lokale fiskerier ikke blir ødelagt.

– Det vil være et overordnet formål å få anerkjent sjøsamiske kombinasjonsnæring som en egen næring, og skape utvikling og vekst.

– Katastrofalt

Men ifølge nye retningslinjer som Sametinget har vedtatt, oppfyller ikke søknaden de nye kriteriene for støtte.

Avslaget er blitt anket av Bivdi. I anken heter det blant annet:

– Hvis disse utviklingsarbeider er definert utenfor vil det være katastrofalt for fremtidig engasjement i marine saker som er viktige for det materielle grunnlaget for de sjøsamiske fiskerier og lokalsamfunn.

– Det virker som et paradoks for oss at mens man rundhåndet lager økonomiske ordninger på andre områder inkludert organisasjonsstøtte, så eksisterer dette ikke for sjøsamiske lokalsamfunn.

Lover ny behandling

Marianne Balto

Sametingsråd Marianne Balto lover å behandle anken fra Bivdi med positiv velvilje.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Søknaden er behandlet administrativt i Sametinget. Etter anken, vil den få politisk behandling i sametingsrådet, bekrefter sametingsråd Marianne Balto.

– Men vi stiller strengere krav enn tidligere i forhold til aktivitetsbeskrivelser, forklarer Balto.

Da vi snakket med henne hadde hun ikke sett verken søknaden, avslaget eller ankeskrivet. Men hun understreker at Bivdi er en viktig sjøsamisk næringsorganisasjon som hun ønsker å støtte.

– Derfor håper jeg at det i anken kommer frem en klarere beskrivelse av de aktiviteter som de har planlagt i tida fremover.

– Tidligere har det vært for lett å få støtte til drift av ulike organisasjoner. Vi hadde mange organisasjonstyper, og noen hadde ikke flere aktiviteter enn julebord.

Anken vil bli behandlet i sametingsrådet i midten av desember.

– Kan det bli aktuelt å endre kriteriene for støtte?

– Vi innser at det kan ha blitt vanskeligere enn vi hadde tenkt å få støtte til næringsorganisasjoner. Derfor har vi for neste år gjort en del endringer av kriteriene, forklarer Balto.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK