Neidenværingen Kåre Våga.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK– Vi registrerer at byggherren og museumseiere ikke har overnattet på tomta før bygginga ble igangsatt, slik den samiske tradisjonen har vært, sier Våga.
Han var med i gruppa som på 2000-tallet fikk i oppdrag å planlegge museumsbygget. Dette skulle bidra til å styrke den østsamiske (skoltesamiske) kulturen.
- Les også:
Spørre de underjordiske om lov
Grunnsteinen ble lagt i 2007 av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Men de glemte eller overså en vesentlig sak:
Ifølge samisk tradisjon bør man nemlig spørre de «underjordiske» om tillatelse før man kan ta bygget i bruk en bygning eller et landområde. Ellers får man trøbbel.
Historiker Aage Solbakk fra Tana bekrefter at dette har vært en gammel tradisjon. Han mener at det er all grunn til å undres over hvorfor museumsledelsen ikke har overholdt denne gamle tradisjonen.
Historiker Aage Solbakk.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK– En god natts søvn i lavvoen betyr at man har fått aksept fra åndeverdenen. En urolig natt indikerer det motsatte, og at man bør finne seg en annen tomt, forklarer Solbakk.
Under planlegginga av museumsbygget i Neiden, var det i utgangspunktet stor uenighet om plasseringa. Spesielt den østsamiske del av befolkningen ville at bygget skullet settes opp et helt annet sted.
– Spesielt av den grunn ville det ha vært riktig å spørre de underjordiske om tillatelse før man satte i gang byggeprosjektet, mener Solbakk.
Men dette ble altså ikke gjort. Og både Solbakk og bygdefolk som NRK Sápmi har pratet med i Neiden, lurer på om det er dette som har skapt vansker for Østsamisk museum.
Faktum er ihvertfall denne: Bygget sto ferdig i 2009. Men fem år etterpå kan dørene fortsatt ikke åpnes for publikum.
Kimser ikke av de åndelige
Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten ønsker ikke å kimse med de åndelige.
Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK– Vi skulle gjerne ha sett at den gamle samiske tradisjonen var blitt gjennomført, og at man sov på tomta før bygginga ble igangsatt. Men dessverre er ikke dette blitt gjort, svarer Jernsletten.
Det er Statsbygg som er byggherren. Og den samiske skikken med å innhente klarsignal fra åndeverdenen, skulle ikke være ukjent for Statsbygg.
I forbindelse med byggingen av Samisk vitenskapssenter i Kautokeino, som sto ferdig i 2009, deltok de på lignende seremoni. Ritualet ble også gjennomført i sommer på tomta til det nye sykehuset i Kirkenes, samt i Karasjok før byggingen av den nye kontorfløyen ved Sametinget.
Jernsletten vil ikke mene om det er den manglende oppfølging av denne tradisjonen som gjør at de har problemer med å fullføre byggeprosjektet.
– Underveis har det vært mye problemer. Vi kommer stadig nærmere målet. Men dessverre har Statsbygg ennå ikke klare å få et stabilt nok befuktningsanlegg. Dermed kan vi ikke ta imot gjenstandene som i dag er lagret på Norsk Folkemuseum, forklarer Jernsletten.
Nytt møte med Statsbygg
Neste uke skal de ha et nytt møte med representanter fra Statsbygg og Norsk Folkemuseum. Nå vurderer de et helt nytt luftfuktingsanlegg.
– I så fall vil vi få et helt moderne anlegg. Denne gangen må vi klare å komme i mål. Vi har ikke råd til å mislykkes en gang til, svarer Jernsletten.
Men klok av skade tør han ikke love åpningsdato. Det er derfor fortsatt uvisst når den offisielle åpningen kan skje.
Han kan heller ikke love en overnatting i lavvo.
– Men det er aldri for sent å be om tilgivelse fra åndene?
– Nei det er det ikke, svarer Jernsletten.