Hopp til innhold

Lærebok kritiseres for å problematisere reindrift

– Denne boken bør ikke brukes i læringssammenheng, mener forsker.

Tamrein
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Guldal ášši davvisámegilli / hør saken på nordsamisk:

En helt vanlig kveld i Tromsø sitter femteklassingen Eli Maret og gjør naturfaglekser om reindrift. Så hører reindriftsutøver og far Henrik Gaup at hun ber om hjelp til et spørsmål, som hun ikke forstår.

Hun skulle fortelle om sitt eget reinbeitedistrikt som ligger nært Tromsø.

Finn ut om du har et reinbeitedistrikt i nærheten av der du bor. Hva heter området? Hvor mange rein er knyttet til det? «Skaper det noe problem for stedet du bor? I så fall hvilke?»

«Utdrag fra læreboken «Yggdrasil 5»

Spørsmålene i oppgaveteksten stilles på en måte som oppfordrer elevene til å finne problemer med reindrift, mener Henrik Gaup.

Henrik Gaup

REAGERER: Forelder Henrik Gaup ble overrasket da han så hvordan reindrifta ble fremstilt i læreboka.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Dette var ubehagelig for meg, men også for Eli Maret. Datteren så at pappa ble endret og spørsmålet preget henne også selvfølgelig, forteller pappa.

Han er en av flere som NRK har vært i kontakt med som reagerer på bokens fremstilling av reindrift. Der det ikke i samme bok blir stilt samme type spørsmål eller utfordringer i forhold til for eksempel annen dyrehold, som landbruk.

Forsterker holdninger mot minoriteter

– Her bærer læreboka med seg en grunnholdning og antakelse som blir helt feil, mener urfolksforsker og professor Torjer A. Olsen.

Han mener at spesielt i områder der det allerede er holdninger mot reindrift, kan dette være skummelt.

– Der kan en slik antakelse forsterke denne type holdninger om reindriften som problematisk, sier Olsen.

Urfolksforskeren ved UiT mener at samisk tema i skolelærebøker er en stor utfordring.

Menneskerettsforsker Hadi Lile er enig med Olsen.

– Denne boken bør ikke brukes i læringssammenheng. Det å antyde at reindriften er skadelig for natur eller samfunn er rett og slett ikke greit, mener Lile.

Skjønner reaksjoner

«Yggdrasil» lærebok brukes som naturfagbok på barneskoler over hele landet. I den er det et kapittel om reindrift som nå kritiseres.

Oppgave i lærebok

PROBLEM? Utdrag av spørsmålene om reindrift i læreboken «Yggdrasil 5» som brukes i 5. trinn i naturfag.

Anne Mette Engvik i Bokforlaget Aschehoug, som har utgitt boken, er nokså enig.

– Når jeg leser denne ene oppgaven isolert så kan den fremstå som problematiserende. Men sett i sammenheng med teksten som står om reindrift, mener vi bildet er mer sammensatt.

Hun sier at læreboka har forsøkt å gi en balansert framstilling av reindriftsnæringen der også denne næringens betydning for oss i Norge framheves.

Hun understreker at de kan forstå reaksjonen hvis oppgaven ses isolert.

Forlaget er i full gang med å utvikle en nye læremidler og er glad for at det kommer innspill. Dette har vært den mest solgte naturfagboken til grunnskolen, men hvor stor andel skoler som bruker den i dag kan ikke forlaget si noe om.

Jeg er helt sikker på at vi ikke vil bruke samme formulering igjen. Men læreboka har selvfølgelig ikke ønske om å gi et negativt bilde av reindriften.

Anne Mette Engvik, Aschehoug

Finnes flere bøker med problematisk vinklinger

Det er mange eksempler på formuleringer tilsvarende den i Yggdrasil som er problematiske.

Urfolkssforsker Torjer A. Olsen

Olsen sier han har undersøkt lærebøker i KRLE, Religion og etikk og Samfunnsfag. Han sier at det er noen tendenser.

Han har likevel et håp om at det skal bli bedre.

– Skolesystemet går nå gjennom Fagfornyelsen, der alle læreplaner for alle fag blir skrevet på nytt. Dette skaper behov for nye lærebøker i alle fag.

– Et stort arbeid er på vei med andre ord, der både foreldre, lærere, forskere, politikere og journalister må følge med!

Det var avisa Ávvir som først omtalte saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK