– Slår flere fluer i en smekk

– Man imøtekommer krav om reduserte utslipp og får en mer bærekraftig reindrift. Det sier landbruksminister Lars Peder Brekk om at regjeringen foreslår å redusere antallet rein med 30.000 dyr.

Lars Peder Brekk, landbruksminister

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Foto: Morten Andersen / NRK

Regjeringen vil redusere antallet tamrein med 30.000 dyr. Dette er ett av tiltakene i klimameldingen for landbruket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at utgangspunktet for klimameldingen er at man skal redusere utslipp fra alle deler av norsk landbruk og matnæring, deriblant også reindrifta.

– Viktig også utifra bærekraften

– Vi mener da at det er riktig å redusere antallet dyr med 30.000 for på det viset å imøtekomme kravet om reduserte utslipp fra næringen. Vi tror også det er viktig utifra bærekraften i reindrifta, slik at her slår vi flere fluer i en smekk.

– Hvordan har dere kommet fram til tallet 30.000?

– Det innebærer en reduksjon på utslipp på 0, 001 millioner tonn CO2 ekvivalenter, som er nøkkeltallet i den sammenhengen der. Rent generelt er det slik at vi ønsker også ut i fra andre hensyn enn klimameldingen at reintallet skal tilpasses driftsgrunnlaget og vi ønsker en mer bærekraftig reindrift. Det er signalisert overfor reindriftsnæringen i forbindelse med reindriftsavtalen og reindriftslovgivinga, slik at dette stemmer også med andre tiltak som er tatt og varslet tidligere.

– Snarvei

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Per Mathis Oskal er overrasket over at man nå prøver å bruke klimaargumentet i forhold til reduksjon av reintallet. Han mener at landbruks- og matdepartementet prøver å ta snarveien i forhold til de prosessene som allerede er satt i gang. Det er landbruks- og matministeren helt uenig i.

– Det vi gjør her er å følge opp den prosessen i forhold til å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, og vi ønsker et nært og godt samarbeid med NRL om det, som vi har hatt tidligere. Vi opplever at det i deler av Finnmark spesielt er en god og bra balanse mellom reintallet og fortilgang, mens det andre plasser er for mye rein. Så vi skal videreføre den prosessen som går på at det er frivillighet innenfor beitedistriktene som er utgangspunktet for nedbyggingen.

– Riktig og realistisk

Brekk mener at det er realistisk med en reduksjon på 30.000 rein utifra dagens situasjon med antallet rein i deler av Finnmark.

– Vi mener at det er riktig å gjøre utifra at vi ønsker å få en mer bærekraftig reindrift og vi ønsker å redusere utslipp fra reindrifta.

– Hvordan ser du for deg at reduksjonen skal skje?

– Reduksjonen må skje gjennom det arbeidet vi har i reinbeitedistriktene, gjennom reindriftslovgivningen. Det er lagt opp til at hver siida skal ha ansvar for å tilpasse sitt dyretall til beitegrunnlaget, hver siida har da et ansvar for å gjennomføre en slik tilpasning, og det arbeidet vil vi videreføre.

– Må ta sin del av ansvaret

En reduksjon på 30.000 rein vil gi en årlig reduksjon av metanutslipp tilsvarende 10.000 tonn CO2 innen 2020.

– 10.000 tonn CO2 ekvivalenter er ganske mye. Vi må iverksette tiltak innenfor alle deler av norsk landbruk og matnæring. Det gjør vi innenfor annen husdyrproduksjon, reindrifta og over hele linja. Reindrifta må ta sin del av ansvaret, som annen del av norsk landbruk. Jeg er overbevist om at vi gjennom det samarbeidet vi har med næringen, med NRL og aktørene i næringen, skal få til dette på et skikkelig og godt vis, og jeg tror det vil bedre situasjonen i næringen på sikt, sier Brekk.

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune