Hopp til innhold

– Slår flere fluer i en smekk

– Man imøtekommer krav om reduserte utslipp og får en mer bærekraftig reindrift. Det sier landbruksminister Lars Peder Brekk om at regjeringen foreslår å redusere antallet rein med 30.000 dyr.

Lars Peder Brekk, landbruksminister

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Foto: Morten Andersen / NRK

Regjeringen vil redusere antallet tamrein med 30.000 dyr. Dette er ett av tiltakene i klimameldingen for landbruket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at utgangspunktet for klimameldingen er at man skal redusere utslipp fra alle deler av norsk landbruk og matnæring, deriblant også reindrifta.

– Viktig også utifra bærekraften

– Vi mener da at det er riktig å redusere antallet dyr med 30.000 for på det viset å imøtekomme kravet om reduserte utslipp fra næringen. Vi tror også det er viktig utifra bærekraften i reindrifta, slik at her slår vi flere fluer i en smekk.

– Hvordan har dere kommet fram til tallet 30.000?

– Det innebærer en reduksjon på utslipp på 0, 001 millioner tonn CO2 ekvivalenter, som er nøkkeltallet i den sammenhengen der. Rent generelt er det slik at vi ønsker også ut i fra andre hensyn enn klimameldingen at reintallet skal tilpasses driftsgrunnlaget og vi ønsker en mer bærekraftig reindrift. Det er signalisert overfor reindriftsnæringen i forbindelse med reindriftsavtalen og reindriftslovgivinga, slik at dette stemmer også med andre tiltak som er tatt og varslet tidligere.

– Snarvei

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Per Mathis Oskal er overrasket over at man nå prøver å bruke klimaargumentet i forhold til reduksjon av reintallet. Han mener at landbruks- og matdepartementet prøver å ta snarveien i forhold til de prosessene som allerede er satt i gang. Det er landbruks- og matministeren helt uenig i.

– Det vi gjør her er å følge opp den prosessen i forhold til å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, og vi ønsker et nært og godt samarbeid med NRL om det, som vi har hatt tidligere. Vi opplever at det i deler av Finnmark spesielt er en god og bra balanse mellom reintallet og fortilgang, mens det andre plasser er for mye rein. Så vi skal videreføre den prosessen som går på at det er frivillighet innenfor beitedistriktene som er utgangspunktet for nedbyggingen.

– Riktig og realistisk

Brekk mener at det er realistisk med en reduksjon på 30.000 rein utifra dagens situasjon med antallet rein i deler av Finnmark.

– Vi mener at det er riktig å gjøre utifra at vi ønsker å få en mer bærekraftig reindrift og vi ønsker å redusere utslipp fra reindrifta.

– Hvordan ser du for deg at reduksjonen skal skje?

– Reduksjonen må skje gjennom det arbeidet vi har i reinbeitedistriktene, gjennom reindriftslovgivningen. Det er lagt opp til at hver siida skal ha ansvar for å tilpasse sitt dyretall til beitegrunnlaget, hver siida har da et ansvar for å gjennomføre en slik tilpasning, og det arbeidet vil vi videreføre.

– Må ta sin del av ansvaret

En reduksjon på 30.000 rein vil gi en årlig reduksjon av metanutslipp tilsvarende 10.000 tonn CO2 innen 2020.

– 10.000 tonn CO2 ekvivalenter er ganske mye. Vi må iverksette tiltak innenfor alle deler av norsk landbruk og matnæring. Det gjør vi innenfor annen husdyrproduksjon, reindrifta og over hele linja. Reindrifta må ta sin del av ansvaret, som annen del av norsk landbruk. Jeg er overbevist om at vi gjennom det samarbeidet vi har med næringen, med NRL og aktørene i næringen, skal få til dette på et skikkelig og godt vis, og jeg tror det vil bedre situasjonen i næringen på sikt, sier Brekk.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.