Hopp til innhold

– Slår flere fluer i en smekk

– Man imøtekommer krav om reduserte utslipp og får en mer bærekraftig reindrift. Det sier landbruksminister Lars Peder Brekk om at regjeringen foreslår å redusere antallet rein med 30.000 dyr.

Lars Peder Brekk, landbruksminister

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Foto: Morten Andersen / NRK

Regjeringen vil redusere antallet tamrein med 30.000 dyr. Dette er ett av tiltakene i klimameldingen for landbruket.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at utgangspunktet for klimameldingen er at man skal redusere utslipp fra alle deler av norsk landbruk og matnæring, deriblant også reindrifta.

– Viktig også utifra bærekraften

– Vi mener da at det er riktig å redusere antallet dyr med 30.000 for på det viset å imøtekomme kravet om reduserte utslipp fra næringen. Vi tror også det er viktig utifra bærekraften i reindrifta, slik at her slår vi flere fluer i en smekk.

– Hvordan har dere kommet fram til tallet 30.000?

– Det innebærer en reduksjon på utslipp på 0, 001 millioner tonn CO2 ekvivalenter, som er nøkkeltallet i den sammenhengen der. Rent generelt er det slik at vi ønsker også ut i fra andre hensyn enn klimameldingen at reintallet skal tilpasses driftsgrunnlaget og vi ønsker en mer bærekraftig reindrift. Det er signalisert overfor reindriftsnæringen i forbindelse med reindriftsavtalen og reindriftslovgivinga, slik at dette stemmer også med andre tiltak som er tatt og varslet tidligere.

– Snarvei

Nestleder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Per Mathis Oskal er overrasket over at man nå prøver å bruke klimaargumentet i forhold til reduksjon av reintallet. Han mener at landbruks- og matdepartementet prøver å ta snarveien i forhold til de prosessene som allerede er satt i gang. Det er landbruks- og matministeren helt uenig i.

– Det vi gjør her er å følge opp den prosessen i forhold til å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, og vi ønsker et nært og godt samarbeid med NRL om det, som vi har hatt tidligere. Vi opplever at det i deler av Finnmark spesielt er en god og bra balanse mellom reintallet og fortilgang, mens det andre plasser er for mye rein. Så vi skal videreføre den prosessen som går på at det er frivillighet innenfor beitedistriktene som er utgangspunktet for nedbyggingen.

– Riktig og realistisk

Brekk mener at det er realistisk med en reduksjon på 30.000 rein utifra dagens situasjon med antallet rein i deler av Finnmark.

– Vi mener at det er riktig å gjøre utifra at vi ønsker å få en mer bærekraftig reindrift og vi ønsker å redusere utslipp fra reindrifta.

– Hvordan ser du for deg at reduksjonen skal skje?

– Reduksjonen må skje gjennom det arbeidet vi har i reinbeitedistriktene, gjennom reindriftslovgivningen. Det er lagt opp til at hver siida skal ha ansvar for å tilpasse sitt dyretall til beitegrunnlaget, hver siida har da et ansvar for å gjennomføre en slik tilpasning, og det arbeidet vil vi videreføre.

– Må ta sin del av ansvaret

En reduksjon på 30.000 rein vil gi en årlig reduksjon av metanutslipp tilsvarende 10.000 tonn CO2 innen 2020.

– 10.000 tonn CO2 ekvivalenter er ganske mye. Vi må iverksette tiltak innenfor alle deler av norsk landbruk og matnæring. Det gjør vi innenfor annen husdyrproduksjon, reindrifta og over hele linja. Reindrifta må ta sin del av ansvaret, som annen del av norsk landbruk. Jeg er overbevist om at vi gjennom det samarbeidet vi har med næringen, med NRL og aktørene i næringen, skal få til dette på et skikkelig og godt vis, og jeg tror det vil bedre situasjonen i næringen på sikt, sier Brekk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK