Hopp til innhold

– Obama med skuespill foran kamera

USAs president fikk applaus da han løftet opp indianerjente, men barnevernsaktivister er ikke imponert over Obama-administrasjonens politikk overfor urfolksbarn.

Barack Obama

Barack Obama med en indianerjente i armene under sitt besøk i Standing Rock Indian Reservation. Da fikk mange barn gleden av å smile foran kamera sammen med presidenten.

Foto: LARRY DOWNING / Reuters

Barack Obama gjorde velferd for indianerbarn til sitt hovedtema under sitt siste besøk til Standing Rock indianerreservat i Nord-Dakota, men to barnevernsaktivister hevder at den føderale regjeringen har mislyktes i å beskytte disse barna.

Av 44 presidenter er Barack Obama den tredje som besøker et indianerreservat som president. Dette var det første besøket til et reservat for Obama etter at han ble valgt som USAs president.

Presidenten ble ønsket velkommen av lederen for Standing Rock Siux Tribe, Dave Archambault II.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Michelle Obama

USAs førstedame Michelle Obama i samtale med Nicole Archambault, mens indianerleder David Archambault II følger interessert med i det som blir sagt.

Foto: JIM WATSON / Afp

Standing Rock er reservatet til den legendariske indianerhøvdingen Sitting Bull. Stammelederen uttalte at presidenten var på «hellig grunn», og at Sitting Bull hadde vært beæret over presidentbesøket om han hadde levd i dag.

Archambault sa at Obama mer enn tidligere presidenter har erkjent forpliktelser overfor urbefolkningen i landet.

– Barna er hellige for familiene sine

Tre saker sto på agendaen i forbindelse med presidentbesøket.

Det første er forsterkning av de amerikanske indianerstammenes suverenitet. Det andre er verdien av urfolks ungdom. Det tredje er økonomiske utviklingsmuligheter for amerikanske indianere.

Barack Obama, Dave Archambault II

Dave Archambault II sammen med Barack Obama.

Foto: Manuel Balce Ceneta / Ap

– Jeg har forstått at Lakota-ordet for barn wakanyeja. Dette kommer av ordet Wakan, som betyr hellig, opplyste president Obama deltakerne av pow-wowen i Cannon Ball på fredag​​.

For å utdype dette la presidenten til:

– Det er det unge mennesker er, de er hellige. De er hellige for familiene sine og de er hellige for stammen sin, og de ​​er hellige for denne nasjonen, sa Obama.

Men Betty Jo Krenz, en tidligere ansatt i Spirit Lake Tribe nær Devils Lake i Nord-Dakota, er ikke imponert. Hun sier til North Dakota Watchdog at den føderale regjeringen har snudd ryggen til indianerbarn.

– Det er et dårlig sted. Det er et skummelt sted å leve. Av en eller annen grunn har vår regjering valgt å overse det, sier Krenz om statens reservater.

Utallige overgrep mot barn

I Spirit Lake reservatet er det kommet mange rapporter om barnemishandling og dødsfall i løpet av de siste to årene, og mange anklager stammen og den føderale regjeringen for ikke å beskytte barna der.

– De mange dødsfallene og tilfellene av barnemishandling i Spirit Lake er uakseptabelt, uttalte Nord-Dakotas kongressmedlem Kevin Cramer til avisa The Jamestown Sun.

Han mener at dagens system svikter barna.

Barack Obama

President Barack Obama var vitne til et fargerikt skue under sitt opphold i indianerreservatet.

Foto: Charles Rex Arbogast / Ap

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.