Hopp til innhold

– Ny æra for samisk samtidskunst

Direktøren i Samisk senter for samtidskunst tror på en samisk kulturoppsving etter at de nå flytter inn i nye lokaler.

Forsak før åpningen av Senter for samisk samtidskunst i Karasjok.

Hjørdis Kurås viser stolt det største utstillingslokalet i den nye senteret. Her har det tidligere vært gymnastikksal og i rommet er det forholdsvis høyt opp til taket.

– De nye lokalene midt i sentrum av Karasjok vil bety mye for samisk fremtidskunst. Her vil vi ha god plass til både å jobbe med kunst og å vise kunsten. At vi nå ligger midt i bygda vil også gjøre det enklere for oss å nå publikum, sier en begeistret direktør Hjørdis Kuraas i Samisk senter for samtidskunst.

Akkurat nå er hun og en drøss med andre i ferd med å gjøre siste finpussen før gjenåpningen av senteret, som har flyttet fra de bortgjemte lokalene utenfor sentrum av Karasjok til midt i smørøyet i samebygda.

De nye lokalene ligger i det som tidligere het Den samiske folkehøgskole (DSF) i Karasjok.

– Det betyr også mye at vi nå ligger vegg i vegg med Kunstskolen i Karasjok, og at barne- og ungdomsskolen og den videregående skolen ligger bare et steinkast unna, smiler Kurås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk senter for samtidskunst

Senter for samisk samtidskunst ligger vegg i vegg med Kunstskolen i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tror på en dobling av besøkstallet

De gamle lokalene var på drøyt 100 kvadratmeter. De nye lokalene er på i overkant av 1000 kvadratmeter, det vil si det tidobbelte.

Maaike Hallbertsma har i flere år vært utstillingsansvarlig ved Senter for samisk samtidskunst. Hun er selvsagt med på «flyttelasset» når senteret nå flytter inn i nye lokaler.

Maaike Halbertsma

Utstillingsansvarlig Maaike Halbertsma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er noe Halbertsma virkelig gleder seg til.

– Jeg tror dette blir bra, bare vi blir ferdig til åpningen i morgen klokken 18.00. Det beste med det hele er at vi har så store og fine lokaler, som ligger midt i bygda. Jeg tror at dette vil føre til at vi skal kunne fordoble besøkstallet, tror Halbertsma.

– Vi skal nok klare å bli ferdige, lover direktør Hjørdis Kurås. Kurator Jan-Erik Lundstrøm nikke bekreftende. Det er han som var direktør ved senteret før Kurås overtok.

Samisk senter for samtidskunst har i årevis hatt lokaler et par kilometer utenfor sentrum, godt bortgjemt fra det meste av trafikk og publikumstilstrømning.

Dette har også publikumstallet gjenspeilet. I gjennomsnitt pleier det å være tilsammen rundt 2000 besøkende på de 10-11 utstillingene i året.

– Jeg gleder meg virkelig til å ta i bruk de nye lokalene, sier Halbertsma.

«Top of The World»

På lørdag innvier Sámi Dáiddaguovddáš - Samisk senter for sine nye lokaler i sentrum av Karasjok. Åpningen byr på ny utstilling og underholdning.

Åpningstalen står direktør Hjørdis Kurås for, mens Sametingets visepresident Henrik Olsen og leder for Samisk Kunstnerforbund Marita Isobel Solberg står for den offisielle innvielsen.

– Det er fantastiske lokaler. Jeg vil påstå at det blir blant de beste utstillingslokalene i landet. Vi har vel kanskje fått den beste tomta i Karasjok, tror Kurås.

Maaike Halbertsma og Outi Pieski

Både utstillingsansvarlig Maaike Halbertsma og kunstner Outi Pieski har travle tider før morgendagens åpning.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Innvielsesutstillingen heter «Top of the World». Den åpner kurator Jan-Erik Lundstrøm.

I tillegg vil det være underholdningsinnslag med performance-art og musikk under åpningen. Og som seg hør og bør - servering av mat og drikke.

Seks kunstnere av internasjonalt omfang bidrar til «Top of the World». Der de har tatt utgangspunkt i den eksepsjonelle geografiske, kulturelle og eksistensielle posisjonen Karasjok og Sápmi har som sitt utgangspunkt.

De seks kunstnerne er Monica Edmondson, Roger Mullin, Joar Nango, Linda Persson, Outi Pieski, og Lindsay Seers.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK