Hopp til innhold

– Reindrifta må med i Sametinget

Sametingsrepresentant for reindrifta ber NRL om å delta aktivt i sametingsvalgene. Reindrifta kan i fremtiden bli styrt av Sametinget, mener Per A Bæhr.

Per A. Bæhr
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Per A Bæhr har vært sametingsrepresentant for flyttsamelista i tre perioder og er nå valgt til den fjerde.

Bæhr har i hele sin tid som sametingsrepresentant vært motstander av at Sametinget skal forvalte reindriftsnæringen. Han har til nå lyktes med dette, men mener selv at det nå bare er et tidsspørsmål før Sametinget overtar hele styringen av reindriftsnæringen.

Sametingets har makt

Per A Bæhr sier at utviklingen av Sametinget medfører til mer politisk makt og det bare er et tidsspørsmål før Sametinget får utøvelsen av alle samiske saker og næringer.

– Reindrifta kan bli den store taperen når Sametinget får all ansvar i utformingen av samiske saker. Det er Sametinget som i fremtiden utnevner råd og komiteer som skal utrede bruken og forvaltningen av områder som blir definert som samiske områder, sier Bæhr.

HØR: Per A Bæhr

Støtter ikke Bæhr

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Norske Reindriftsamers Landsforbunds (NRL) leder, Nils Henrik Sara støtter ikke Bæhrs anmodning.

– NRL er en næringsorganisasjon og vi bør ikke blande oss i politiske engasjementer, sier Sara.

HØR: Nils Henrik Sara

Men vi hindrer jo ikke våre medlemmer i å delta aktivt i politisk arbeid og i partier eller andre former for organisert politikk, sier han.

– Jeg har ingen frykt for at sametingspolitikere ikke skulle behandle reindriftsnæringen like ærlig og seriøst som andre samiske næringer. Vi i NRL må og skal ha god kontakt med alle politiske instanser, som Sametinget, fylkestingene og Stortinget, sier NRLs leder Nils H Sara.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK