NRK Meny
Normal

– Norge og Finland må ha bedre helsesamarbeid

– Grenseoverskridende samarbeid er løsningen for manglende samisk helsetjenestetilbud på finsk side, mener lege Aino Snellman fra Utsjok i Finland.

Lege Aino Snellman

Aino Snellman bor i Utsjok på finsk side av Tanadalen, men har valgt å jobbe som lege i nabokommunen, Tana, på andre siden av grensen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun er enig med leder i Samisk legeforening, Ole Mathis Hetta, som mener at Finland og Sverige ligger 30 år etter Norge i samisk helsetjeneste .

Hovedforklaringen kan være at samiske kommuner i Finland ikke har de samme økonomiske muligheter som norske kommuner til å gi et godt nok helsetilbud, tror Snellman.

Kommunene i Finland er små med få innbyggere, og er ofte fattige, og mangler derfor de nødvendige ressurser til å rekruttere fagfolk, forklarer hun.

Valgt å jobbe i Norge

Selv har Aino Snellman legeerfaring både i Finland og Norge.

I 1979 begynte hun som lege Utsjok hvor hun og hennes familie bor. Her sluttet hun i 1998, og valgte heller en daglig pendling på 140 km. Samme året fikk hun nemlig jobb ved helsesenteret i Tana bru i Tana kommune. Her har hun jobbet siden og trives godt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Samisk helseseminar i Tromsø

Det er stor interesse for det samiske helseseminaret i Tromsø. Lege Aino Snellman er en av deltakerne, og sitter foran på venstre side i bildet.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Ansvaret for å gi helsetilbud på finsk side, ligger i stor grad hos kommunene. Til dette arbeidet får de årlig overført midler fra den finske staten.

– Men pengene rekker ikke til alle nødvendige tiltak. Og siden kommunene selv mangler ressurser, både økonomiske og menneskelig ressurser, så har de ikke muligheter til å oppnå samme tjenestenivå som samiske kommuner i Norge har, forklarer Snellman. Dette synes hun er beklagelig.

Velger andre fagområder

Selv om kommunene forsøker å rekruttere samisktalende helsepersonell, så er det vanskelig å oppspore disse.

Mens det i Norge er blitt populært å ta lege- eller annen helsefagligutdanning, velger samiske ungdom andre fagområder.

– Det kan være innenfor jus eller lærerutdanning. Få velger å bli lege eller annen helsearbeider, forklarer Snellman.

Og mange av de som tar helsefagligutdanning, velger å jobbe i Norge fremfor i Finland.

– Fordelen med Norge er at det her er et levende samisk miljø og mange kollegaer som de kan samarbeide med, mener Snellman.

Hun oppfordrer til mer grenseoverskridende samarbeid i fremtiden, og mner at det vil være for samisktalende helsepersonell å holde god kontakt med hverandre på tvers av landegrensene.