– Samemisjonen har inntatt en marginal rolle i norsk kirkeliv

Samemisjonen har inntatt en marginal rolle i norsk kirkeliv, mener biskop Per Oskar Kjølaas.

Per Oskar Kjølaas

Biskop Per Oskar Kjølaas mener samemisjonen kunne vært viktigere, skriver Vårt Land.

Foto: Kenneth Hætta / Den norske kirke

– I dag er det nesten ingenting igjen av samemisjonen, dessverre, sier biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland om Norges Samemisjon til avisa Vårt Land.

– Den har veldig liten oppslutning, og har inntatt en marginal rolle i norsk kirkeliv. Det er sørgelig for mange, også for meg, sier biskopen.

Liten virksomhet

Biskopen viser til at misjonen ikke lenger har hverken folkehøgskole eller diakonalt arbeid.

Generalsekretær Tore Johnsen i Samisk kirkeråd mener det er skepsis til organisasjonen i det samiske miljø, mye på grunn av hvordan misjonen møtte identitetsvekkelse på 70- og 80-tallet blant samene, skriver avisa.

Thor Henrik With

Thor Henrik With i Norges Samemisjon.

Foto: Norges Samemisjon

Konstituert generalsekretær Thor Henrik With i Norges Samemisjon er enig i at organisasjonen er i en krevende situasjon, skriver Vårt Land.

Burde vært sterkere

– Jeg mener at samemisjonen fremdeles har en viktig rolle i samisk kirke- og kristenliv. Men vi burde vært sterkere. Vi har ikke lyktes godt i å utvikle yngre ledertyper og samiske predikanter, sier With.

With mener det kan være en oppgave for historikere å se hva organisasjonen gjorde da bølgen av samisk selvbevissthet oppsto.

– Det er klart at forskjellen er iøynefallende mellom samemisjonen på 1950-60-tallet, da vi hadde 25 diakonale institusjoner, skoler og gudshus, og i dag, når vi er deleier i én folkehøyskole, har et snaut dusin kirker og bedehus og er uten diakonale institusjoner, sier han.

Selvråderett

With mener ifølge Vårt Land at rammene som det offentlige gir har tvunget mange flere enn Norges Samemisjon ut av slik virksomhet.

Samemisjonslederen mener at det samiske samfunnet kirkelig sett er mer splittet enn på lenge.

– På dette feltet har samisk selvråderett hatt svært trange kår, sier han.

En skal langt tilbake i historien for å finne slik avstand som det er nå mellom Den norske kirkes offisielle struktur og den mest samisk pregede åndelige bevegelsen her nord: læstadianismen, sier With til Vårt Land.

Korte nyheter

  • Starter snart innspilling i «Lapplands Helvete»

    Spillefilmen «Sulis» handler om et opprør som endret historien. Filmen skildrer historien om arbeideropprøret i Sulitjelma i perioden 1890-1907. «Sulis» tar for seg faktiske hendelser ved det som var Norges nest største arbeidsplass. Arbeiderhistorien i Sulitjelma fikk stor betydning for fremveksten av fagbevegelsen i Norden.

    Nå er innspillingsdato klar, skriver Saltenposten. 18. mars starter innspillingen i Målselv, og før påske fortsetter filmingen i «Lapplands Helvete», som arbeiderne kalte Sulitjelma.

    Filmen skal i tilegg til Målselv og Sulitjelma gjøre opptak i gruvene på Røros og en sekvens i Riga i Latvia.

    Regissør Nils Gaup startet med manusjobbing for 12 år siden, da med arbeidstittelen «Arbeiderkamp». Manusforfatter er Christoffer Grøndahl, som også har skrevet manus til «Kampen om Narvik», «Villmark», «Børning» og «Nokas». Filmen produseres av Storyline Nor AS, og har et budsjett på rundt 50 millioner kroner.

    Castingen er de ikke helt klar med og trenger derfor fortsatt statister. – Vi trenger fortsatt statister så her kan folk melde seg. Det er fortsatt fullt mulig å bli med i filmen, sier Tom Vidar Karlsen i Storyline Nor til Saltenposten.

    Filmplakat (teaser) for storfilmen Sulis.
    Illustrasjon: Storyline NOR
  • Muohtarido Ivgobadán E6 rahten

    Muohtarido la vierram E6 rahtáj Ivgobadán Omasvuona suohkanin. Bulkke ij jáhke nágin la ridos váldeduváj, valla dat huoman guoradallá. Ulmusj gut lij bájken ridov vuojnni. Sån javllá sån la sihkar ij aktak lij rahte nanna gå rido vieraj. Rahte l stekkan, tjállá bulkke Twitterin.

  • 13 337 ådå viesádijda njåmmum

    Maŋemus jánndurin tjáledum lli 13 337 ådå viesáda Vuonarijkan gesi l korona njåmmum.

    Lávvodagá li 224 viesáda koronanjoammoma diehti skihppijvieso sisi tjáledum.

    En PCR-maskin analyserer prøver for Covid19 ved mikrobiologisk laboratorium ved Nordlandssykehuset i Bodø.
    Foto: Ola Helness / NRK