Hopp til innhold

– Museet må åpnes snarest

Østsamene trenger en møteplass for å revitalisere sitt språk. Derfor må Østsamisk museum i Neiden nå endelig åpnes, mener sametingskandidat i Østre valgkrets.

Østsamisk museum

Østsamisk museum er bygget rett ved E6 i Neiden i Øst-Finnmark. Offisiell åpning av bygget gjenstår fortsatt, selv om selve bygget var ferdig i 2008.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er et hån mot østsamene dersom de må vente lenger for å bruke museet til de aktiviteter de måtte ønske, for å bevare og utvikle østsamisk kultur og språk, tordner Christina Henriksen, som er andre kandidat for Norske Samers Riksforbund i Østre valgkrets.

Museet, som i år 2000 ble vedtatt som det samiske tusenårsstedet , er bygget ferdig, men av forskjellige årsaker er ikke bygget tatt i bruk og det er heller ikke offisielt åpnet.

Både østsamer som bor i Neiden, der bygget er reist, og ellers i Sápmi har karakterisert dette sommelet som en skandale. Det samme mener sametingets ledere.

– Skandaløst

Christina Henriksen

Christina Henriksen (NSR) mener det er på tide at Østsamisk museum nå tas i bruk.

Foto: Privat

Henriksen mener det er skandaløst at det har gått seks år siden grunnsteinen ble lagt ned i Neiden i Øst-Finnmark. Selve bygget ble ferdig i 2008, men det har tatt flere år å få museet ferdigstilt.

Den offisielle åpningen av bygget har blitt utsatt flere ganger, blant annet på grunn av vannlekkasje og manglende godkjenning av sprinkelanlegget.

Dermed har ikke østsamene fått det møtestedet som det ble snakket så varmt om under grunnsteinnedleggelsen i 2007. Henriksen mener det nå haster å få liv og røre i bygget.

– Museet må åpnes snarest og bli den møteplassen for skoltesamene som de så sårt trenger og som har vært hensikten hele tiden, og om det er tekniske årsaker som forsinker utstillingen, må jo de som har hovedansvaret, og som har bevilget penger til dette ta ansvar og rydde opp omgående, sier hun.

– Haster å revitalisere språket

Østsamisk er på Unescos røde liste over truede språk. I Norge er det i dag ingen som snakker østsamisk lenger, mens det fortsatt er noen hundre som snakker språket i Sevettijärvi-området i Finland. I tillegg er det en håndfull som behersker språket i på Kola-halvøya i Russland.

De ansatte ved Østsamisk museum har tatt initiativ til og gjennomført et prosjekt som skal knytte sammen østsamene, også kalt skoltesamer, over grensene.

Henriksen mener dette er en god start og et ekspempel på aktiviteter som kunne gi enda bedre utviklingsmuligheter ved at museet endelig kunne bli tatt i bruk.

– Dette prosjektet som involverte østsamer på alle tre sider av statsgrensene fortjener oppfølging, spesielt fordi på russisk side er det ofte de eldre som har bevart språket, og vi må gjøre alt vi kan for ikke å miste mer enn det som allerede er tapt, sier Henriksen.

Prosjektet «Skoltesamisk over grenser» er finansiert av bl.a. Interreg-midler og Barentssekretariatet. I dette arbeidet var de østsamiske fagmiljøene på finsk side, og de få som snakker skoltesamisk på russisk side, var sterkt delaktige.

– Alle kluter til

Fortsatt er det uklart når museet åpner, men den siste beskjeden fra museets ledelse er at det planlegges offisiell åpning i løpet av 2013.

Henriksen vil ta fatt i denne saken dersom NSR skulle få ansvaret til å lede Sametinget etter valget i september. Uansett hvordan det går med valget forventer hun at både samiske og norske myndigheter bidrar til at museet omsider kan tas i bruk av allmennheten.

– Det må da være bedre for både Kulturdepartementet og Sametinget å sette alle kluter til for å få dette gjort, framfor å henge i myra seks år til med stengt museum i Neiden, sier hun.

Hun påpeker at det fra museets side også er viktig å ha tett dialog med skoltesamene i Neiden og Pasvik, når nye prosjekter planlegges.

– Det er deres kultur og språk som skal bevares og utvikles der, og da bør de få være med i diskusjonene, sier hun.

Korte nyheter

  • Vilma navdá Sámi sáhttit vuoitit MM:a

    FA Sámi čiekči Wilma Ritzén navdá joavkkus stuorra vejolašvuođaid vuoitit historjjálaš Máilmmemeašttir čiekčamiid. – Šaddá hirbmat suohtas ja stuorra vásáhus johtit dáiguin nieiddaiguin Indiai čiekčat MM:s. Jáhkán mis leat stuorra vejolašvuođat vuoitit dáid gilvvuid. Mis lea hirbmat buorre joavku. Mis leat muhtin veahá boarreaset čiekčit geain lea hárjáneahpmi ja nuorra čiekčit geain lea energiija, dadjá Ritzén SR Sápmi neahttasiidui. Conifa lágida vuosttaš geardde historjjás MM čiekčamiid nissoniidda. Čiekčamat leat Indias suoidnemánus 1. gitta 6. beaivái.

    Wilma Ritzén
    Foto: Privat
  • Presenterer forslag til ny minerallov i morgen

    Minerallovutvalget leverer sin utredning til næringsministeren i form av NOU 2022:8 “Ny minerallov” i morgen fredag kl 11:00.

    – Jeg gleder meg til å sette meg inn i det viktige arbeidet som er gjort med å utrede hvilken retning vi bør ha for utviklingen av mineralloven. Mineralloven er den viktigste rammebetingelsen for mineralvirksomhet i Norge. Når regjeringen senere i år skal legge frem en mineralstrategi, vil denne NOU-en være et viktig grunnlag for arbeidet. Regjeringen har som mål at Norge skal ha en lønnsom, bærekraftig og fremtidsrettet mineralnæring, skriver næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

    Minerallovutvalget ble oppnevnt i 2020, etter en evaluering av mineralloven hvor det ble anbefalt at det ble vurdert flere endringer. Utvalget har hatt som utgangspunkt at mineralloven skal legge til rette for en ny mineralvirksomhet gjennom effektive tillatelsesprosesser og samtidig forebygge og redusere konflikter knyttet til blant annet naturavtrykk, disponering av overskuddsmasser fra mineraluttak og forholdet til samiske interesser og særlig reindriften.

  • Siida museai eurohpálaš bálkkašupmi

    Eurohpá komišuvdna ja kulturárbeorganisašuvdna Europa Nostra bálkkašit Sámemusea Siidda ja Suoma álbmotmusea jagi 2021 kulturárbbi máhcaheamis nappo repatriašuvnnas. Museat ožžo bálkkašumi Citizen Engagement & Awareness Rising-luohkás.

    Álbmotmusea máhcahii diibmá sámeservošii, Sámemusea Siidii, badjel 2 200 sámedávvira čoakkáldaga, čállá Yle Sápmi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum