Hopp til innhold

– Sametingets støtte betyr mye

I fravær av den norske regjeringen betyr et møte med sametingspresidenten mye for Dalai Lama, tror medlem av Den norske Tibet-komité, Marit Myrvoll.

Fra venstre: Ragnhild Nystad, Ole Henrik Magga , Dalai Lama og Marit Myrvoll.

Fra venstre: Sametingets daværende visepresident Ragnhild Nystad, Sametingets første president, Ole Henrik Magga , Dalai Lama og Marit Myrvoll. Bildet er tatt i 2005 fra Sametingets møte med Dalai Lama i Oslo.

Foto: Privat

– Det var en stor opplevelse for Dalai Lama å komme til Karasjok i 1989, og han har siden møtt både tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga og hans etterfølger, Sven Roald Nystø, slik at kontakten med Sametinget nok betyr ganske mye for Dalai Lama, sier Myrvoll.

Tibets åndelige leder kommer til Norge onsdag morgen i forbindelse med at det er 25 år siden han fikk fredsprisen.

Ingen i regjeringen vil møte den tibetanske lederen under hans opphold. Begrunnelsen er den ekstraordinære situasjonen der det ikke er noen reell politisk kontakt mellom Norge og Kina.

– Rakrygget Keskitalo

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo gleder seg til å møte Dalai Lama. Hun skal invitere ham på besøk til Sametinget og lover at han der vil bli tatt imot som den åndelige leder av sitt folk han er.

Foto: Åse Pulk/NRK

Omlag 30 stortingsrepresentanter, Den norske nobelkomité og Sametingspresident Aili Keskitalo er altså blant de som skal møte Dalai Lama i løpet av de neste dagene.

Myrvoll roser sametingspresidenten for at hun på denne måten viser at Tibets befolkning, som har levd under kinesisk okkupasjon siden 1959, har rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og samfunnsliv.

– Jeg får ikke rost Aili Keskitalo nok for at hun gjør nettopp dette, det er så viktig at noen står rakrygget og møter Dalai Lama, sier Myrvoll.

Programmet for den tidligere fredsprisvinnerens besøk er ganske tettpakket og Keskitalo får et kort møte med ham torsdag formiddag, i forbindelse med arrangementet i Chateau Neuf.

Gjorde Sametinget kjent

Marit Myrvoll.

Marit Myrvoll var ansvarlig for arrangementet under Dalai Lamas besøk i Karasjok i desember 1989. Som ansatt i Sametinget kom hun tettere inn på Tibets åndelige leder, enn de fleste andre. Siden har hun vært svært interessert i å følge med på situasjonen i Tibet. Hun er også medlem av Den norske Tibet-komité.

Foto: Bjørn Joachimsen

Dalai Lama kom til Norge for å motta Nobels fredspris like etter at Sametinget i Norge ble opprettet.

Det at han takket ja til å besøke Sametinget har hatt betydning for sametingets anseelse både i Norge og ute i verden, mener Myrvoll.

– For det første betydde det jo enormt mye at Kong Olav åpnet det første Sametinget, dernest var jo Dalai Lama det første internasjonale statsoverhode som besøkte Sametinget, og med det bidro han til å løfte Sametinget opp til å være gyldig også på et internasjonalt plan, sier Myrvoll.

Keskitalo har i likhet med tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga gitt uttrykk for at det er skammelig at norske myndigheter lar være å møte Dalai Lama. Hun vil også invitere fredsprisvinneren til Karasjok igjen.

Dalai Lamas forrige besøk hos samene ble behørig omtalt.

– Da Dalai Lama var i Karasjok i 1989 ble det sendt en filmsnutt på CNN der han og Sametingspresident Ole Henrik Magga kjørte på elveisen med rein og slede i nærmere førti kuldegrader og fullmåne, og det kunne ikke blitt bedre verdensreklame for Sametinget på CNN, minnes Myrvoll, som på den tiden jobbet for Sametinget.

Dalai Lama

Dalai Lama, som under tidligere besøk i Norge har fått møte landets statsoverhoder, blir denne gangen ikke møtt av regjeringens eller kongehusets representanter.

Foto: PETRAS MALUKAS

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK