Hopp til innhold

– Sametingets støtte betyr mye

I fravær av den norske regjeringen betyr et møte med sametingspresidenten mye for Dalai Lama, tror medlem av Den norske Tibet-komité, Marit Myrvoll.

Fra venstre: Ragnhild Nystad, Ole Henrik Magga , Dalai Lama og Marit Myrvoll.

Fra venstre: Sametingets daværende visepresident Ragnhild Nystad, Sametingets første president, Ole Henrik Magga , Dalai Lama og Marit Myrvoll. Bildet er tatt i 2005 fra Sametingets møte med Dalai Lama i Oslo.

Foto: Privat

– Det var en stor opplevelse for Dalai Lama å komme til Karasjok i 1989, og han har siden møtt både tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga og hans etterfølger, Sven Roald Nystø, slik at kontakten med Sametinget nok betyr ganske mye for Dalai Lama, sier Myrvoll.

Tibets åndelige leder kommer til Norge onsdag morgen i forbindelse med at det er 25 år siden han fikk fredsprisen.

Ingen i regjeringen vil møte den tibetanske lederen under hans opphold. Begrunnelsen er den ekstraordinære situasjonen der det ikke er noen reell politisk kontakt mellom Norge og Kina.

– Rakrygget Keskitalo

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo gleder seg til å møte Dalai Lama. Hun skal invitere ham på besøk til Sametinget og lover at han der vil bli tatt imot som den åndelige leder av sitt folk han er.

Foto: Åse Pulk/NRK

Omlag 30 stortingsrepresentanter, Den norske nobelkomité og Sametingspresident Aili Keskitalo er altså blant de som skal møte Dalai Lama i løpet av de neste dagene.

Myrvoll roser sametingspresidenten for at hun på denne måten viser at Tibets befolkning, som har levd under kinesisk okkupasjon siden 1959, har rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og samfunnsliv.

– Jeg får ikke rost Aili Keskitalo nok for at hun gjør nettopp dette, det er så viktig at noen står rakrygget og møter Dalai Lama, sier Myrvoll.

Programmet for den tidligere fredsprisvinnerens besøk er ganske tettpakket og Keskitalo får et kort møte med ham torsdag formiddag, i forbindelse med arrangementet i Chateau Neuf.

Gjorde Sametinget kjent

Marit Myrvoll.

Marit Myrvoll var ansvarlig for arrangementet under Dalai Lamas besøk i Karasjok i desember 1989. Som ansatt i Sametinget kom hun tettere inn på Tibets åndelige leder, enn de fleste andre. Siden har hun vært svært interessert i å følge med på situasjonen i Tibet. Hun er også medlem av Den norske Tibet-komité.

Foto: Bjørn Joachimsen

Dalai Lama kom til Norge for å motta Nobels fredspris like etter at Sametinget i Norge ble opprettet.

Det at han takket ja til å besøke Sametinget har hatt betydning for sametingets anseelse både i Norge og ute i verden, mener Myrvoll.

– For det første betydde det jo enormt mye at Kong Olav åpnet det første Sametinget, dernest var jo Dalai Lama det første internasjonale statsoverhode som besøkte Sametinget, og med det bidro han til å løfte Sametinget opp til å være gyldig også på et internasjonalt plan, sier Myrvoll.

Keskitalo har i likhet med tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga gitt uttrykk for at det er skammelig at norske myndigheter lar være å møte Dalai Lama. Hun vil også invitere fredsprisvinneren til Karasjok igjen.

Dalai Lamas forrige besøk hos samene ble behørig omtalt.

– Da Dalai Lama var i Karasjok i 1989 ble det sendt en filmsnutt på CNN der han og Sametingspresident Ole Henrik Magga kjørte på elveisen med rein og slede i nærmere førti kuldegrader og fullmåne, og det kunne ikke blitt bedre verdensreklame for Sametinget på CNN, minnes Myrvoll, som på den tiden jobbet for Sametinget.

Dalai Lama

Dalai Lama, som under tidligere besøk i Norge har fått møte landets statsoverhoder, blir denne gangen ikke møtt av regjeringens eller kongehusets representanter.

Foto: PETRAS MALUKAS

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK