– Det var en stor opplevelse for Dalai Lama å komme til Karasjok i 1989, og han har siden møtt både tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga og hans etterfølger, Sven Roald Nystø, slik at kontakten med Sametinget nok betyr ganske mye for Dalai Lama, sier Myrvoll.
Tibets åndelige leder kommer til Norge onsdag morgen i forbindelse med at det er 25 år siden han fikk fredsprisen.
Ingen i regjeringen vil møte den tibetanske lederen under hans opphold. Begrunnelsen er den ekstraordinære situasjonen der det ikke er noen reell politisk kontakt mellom Norge og Kina.
- LES OGSÅ:
– Rakrygget Keskitalo
Sametingspresident Aili Keskitalo gleder seg til å møte Dalai Lama. Hun skal invitere ham på besøk til Sametinget og lover at han der vil bli tatt imot som den åndelige leder av sitt folk han er.
Foto: Åse Pulk/NRKOmlag 30 stortingsrepresentanter, Den norske nobelkomité og Sametingspresident Aili Keskitalo er altså blant de som skal møte Dalai Lama i løpet av de neste dagene.
Myrvoll roser sametingspresidenten for at hun på denne måten viser at Tibets befolkning, som har levd under kinesisk okkupasjon siden 1959, har rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og samfunnsliv.
– Jeg får ikke rost Aili Keskitalo nok for at hun gjør nettopp dette, det er så viktig at noen står rakrygget og møter Dalai Lama, sier Myrvoll.
er ganske tettpakket og Keskitalo får et kort møte med ham torsdag formiddag, i forbindelse med arrangementet i Chateau Neuf.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Gjorde Sametinget kjent
Marit Myrvoll var ansvarlig for arrangementet under Dalai Lamas besøk i Karasjok i desember 1989. Som ansatt i Sametinget kom hun tettere inn på Tibets åndelige leder, enn de fleste andre. Siden har hun vært svært interessert i å følge med på situasjonen i Tibet. Hun er også medlem av Den norske Tibet-komité.
Foto: Bjørn JoachimsenDalai Lama kom til Norge for å motta Nobels fredspris like etter at Sametinget i Norge ble opprettet.
Det at han takket ja til å besøke Sametinget har hatt betydning for sametingets anseelse både i Norge og ute i verden, mener Myrvoll.
– For det første betydde det jo enormt mye at Kong Olav åpnet det første Sametinget, dernest var jo Dalai Lama det første internasjonale statsoverhode som besøkte Sametinget, og med det bidro han til å løfte Sametinget opp til å være gyldig også på et internasjonalt plan, sier Myrvoll.
gitt uttrykk for at det er skammelig at norske myndigheter lar være å møte Dalai Lama. Hun vil også invitere fredsprisvinneren til Karasjok igjen.
Dalai Lamas forrige besøk hos samene ble behørig omtalt.
– Da Dalai Lama var i Karasjok i 1989 ble det sendt en filmsnutt på CNN der han og Sametingspresident Ole Henrik Magga kjørte på elveisen med rein og slede i nærmere førti kuldegrader og fullmåne, og det kunne ikke blitt bedre verdensreklame for Sametinget på CNN, minnes Myrvoll, som på den tiden jobbet for Sametinget.
Dalai Lama, som under tidligere besøk i Norge har fått møte landets statsoverhoder, blir denne gangen ikke møtt av regjeringens eller kongehusets representanter.
Foto: PETRAS MALUKAS