NRK Meny
Normal

– Mor fikk høre at Gud ikke forsto samisk

78-åringen Hans Karelius Hansen levde med skammen helt til han måtte innrømme overfor dattera at han var same. I kveld er han både glad og rørt etter at sametingspresidenten nevnte ham i nyttårstalen.

Hans Karelius Hansen sammen med sine foreldre Svend Anton og Anne Emelie Hansen

Her sitter lille Hans Karelius sammen med mor Anne Emelie og Svend Anton Hansen.

Foto: Privat

Hans Karelius Hansen

Hans Kareluis Hansen fra Tromsø ble trukket fram i nyttårstalen til sametingspresidenten.

Foto: Privat

– Det er både rørende og høytidelig, sier Hansen til NRK.

I talen som ble sendt på NRK1, omtalte sametingspresident Aili Keskitalo ham som «Hans i Tromsø». Selv om han på forhånd var blitt gjort oppmerksom på at presidenten ville trekke fram hans historie i talen, er han overrasket.

– Det kjennes godt og anerkjennende, sier pensjonisten som har vært sjømann og havnelos.

– Bærer på sorgen og tapet

Sametingspresidenten hadde fokus på hvordan en hundreårig fornorskningsprosess fortsatt preger mange mennesker i landet, særlig i Nord-Norge. Hun viste til at mange ga opp sin identitet og ga etter for assimileringspolitikken.

– De adopterte historier som ikke var deres, sa hun i talen.

– En av historiene som har kommet meg for øre, er den som handler om Hans i Tromsø. Han mistet sin ektefelle til kreften, og måtte starte julehøytiden med å begrave sitt livs partner og følgesvenn. Hans er en av dem som opplevde å bli skrevet ut av sin egen kultur gjennom fornorskningstiden. På sine eldre dager bærer han fremdeles på sorgen og tapet over den kulturen og språket han aldri helt fikk bli en del av, fordi det var forbundet med skam og fortielse, sa president Keskitalo.

Aps parlamentariske leder på Sametinget, Vibeke Larsen, synes presidentens fremstilling er feil.

– Jeg får en kvalmende følelse og tolker presidenten i en negativ retning, når det trekkes frem at folk ga opp for assimileringspolitikken etter krigen, sier Larsen til NRK .

Skjulte språket

Hans Karelius Hansen ble født og vokste opp i bygda Sjursnes i Ullsfjorden i Troms. Foreldrene Svend Anton og Anne Emelie Hansen levde av småbruk og fiske. Begge var samisktalende.

Aili Keskitalo holder nyttårstalen 2015

Sametingspresident Aili Keskitalo holdt nyttårstalen på NRK1 i kveld.

Foto: NRK

– Det er veldig sårende at verken jeg eller mine søsken fikk lært oss samisk av våre foreldre. Som sametingspresidenten sier, så var det rett og slett en skam å stå fram som same. Hvis noen snakket samisk, så ble de kalt for finnunga og verre ting. Foreldrene våre gjorde sitt beste ut i fra deres skjønn for å skjule sitt språk. Det samme gjorde alle i bygda, sier han.

78-åringen forteller at han først i voksen alder begynte å tenke på oppveksten og opplevelsene med å skjule sitt opphav.

– Det er forferdelig sårt. Uansett hva slags språk det er, så er det veldig verdifullt. Mitt store ønske i min alderdom er faktisk å lære samisk. Jeg har samtidig ikke lidd noe, men savnet etter mitt eget språk og vår egen kultur har alltid vært der, sier han.

Selv om stort sett hele befolkningen langs fjordene i Troms og andre steder i Nord-Norge forsøkte å holde sin samiske bakgrunn skjult, skjønte Hans at de var samer.

– Vi var veldig nysgjerrige og ørene sto på stilk når naboene kom på besøk, og de voksne slo over på samisk. Da snakket de om noe vi barn ikke skulle forstå. Et og annet ord klarte vi å snappe opp, og da de skjønte at barna forsto noe, så tidde de.

Hans kan ikke minnes at foreldrene noen gang fortalte direkte til barna at de var samer.

– Verken mamma eller pappa sa det med rene ord. Etter hvert da vi ble voksne skjønte vi at vi var av samisk ætt.

– Gud forstår ikke samisk

En historie fra det første skoleåret til moren har for alltid festet seg i minnet til Hans.

– Det var praksis at en elev skulle reise seg opp og be Fader vår i første time. Da det ble mamma sin tur gjorde hun slik hun hadde lært av sin mor, nemlig å be det på samisk. Hun var stolt av at hun kunne det utenat. Da hun var ferdig pekte læreren på skammekroken. Alle spurte hva som var grunnen; hun hadde jo lest Fader vår perfekt. Så svarte læreren, og pekte samtidig mot himmelen; at han der oppe forsto ikke det språket du ba Fader vår på. Mamma ble skuffet, og hun glemte det aldri.

Hans mener hendelsen også satte sitt preg på livet til mora hans, Anne Emelie.

– Hun følte seg nok mindre verdt enn andre. Senere lærte hun seg norsk, og klarte seg utmerket med det språket. Fader vår ba hun imidlertid på samisk stort sett gjennom hele livet, forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Hans Karelius Hansen

I voksen alder begynte Hans Karelius Hansen å tenke over oppveksten, men ikke før han senere ble konfrontert av dattera på fire år, innrømmet han at de var samer.

Foto: Privat

Arvet fortielsen

I nyttårstalen sa Aili Keskitalo at assimileringspolitikken har påvirket vårt forhold til oss selv og til hverandre.

– Det er stadig sår som ikke er leget. Det er sorg som ennå ikke har funnet trøst, og det er ødeleggelser som fortsatt ikke er reparert. Jeg tror framtiden for hele Norge, og spesielt den nordnorske landsdelen, ligger i at vi anerkjenner vår felles historie og forsoner oss med hvem vi er, sa sametingspresidenten.

78-åringen Hans Karelius Hansen i Tromsø tror både han og de andre søsknene hans arvet fortielsen og skammen som foreldrene hadde båret gjennom hele livet.

– Vi fortalte heller ikke barna våre om at vi var samer, sier han.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Aili Keskitalo holder nyttårstalen 2015.

Ble vekket av dattera på fire år

Selv måtte Hans for alvor ta stilling til sitt eget opphav da datteren på fire år plutselig sa noe som nesten satt ham helt ut.

– Pappa, nå er jeg same, sa hun. Hvor har du det fra, spurte jeg med en gang, men jentungen svarte bare at hun bare føler seg som same. Jeg kunne jo ikke gjøre annet enn å innrømme det.

Dette skjedde på slutten av 1970-tallet mens familien bodde på Orkdal i Sør-Trøndelag. Familien kjørte hver sommer på ferie til hjembygda Sjursnes i Troms, og det var på en slik biltur at datteren Bodil plutselig konstaterte opphavet sitt. Hans Karelius antar at hun hadde snakket med nabogutten i Orkdal. Familiefaren der var opprinnelig fra Kåfjord i Nord-Troms.

– Jeg aksepterte etter hvert at når ungen sa at hun var same, så måtte jo faren selvfølgelig også være det. Ordene fra en fireåring fikk faktisk meg til å innse at jeg også var same.

Da dattera ble voksen meldte hun seg inn i Sametingets valgmanntall, og det samme gjorde også Hans etter en stund.

– Innrømmelsen jeg gjorde overfor meg selv, gjorde meg stolt. Den samiske befolkningen har ingen ting å skamme seg over. Tvert imot; det har vist seg å være et hedersfolk.

– Må ikke begå samme feil en gang til

Svært mange mennesker har en lignende bakgrunn som Hans Karelius Hansen i Tromsø.

– Det viktigste man kan gjøre er å innrømme overfor seg selv sin egen bakgrunn. Jeg er også svært takknemlig for den jobben ordfører Jens Johan Hjort er i gang med for å skape noe bedre, sier han.

Pensjonisten sier Norge som stat ikke må begå samme feil overfor andre mennesker som den gjorde mot samene.

– Vi får nye landsmenn hver dag. Jeg mener det er viktig at disse ikke blir frarøvet sitt morsmål selv om de skal bo i Norge. Å beherske flere språk er en berikelse. Norske myndigheter må ikke begå samme feil en gang til, sier han.

9. desember døde kona Åslaug. 26. oktober 2013 hadde de vært gift i 50 år.

– Jeg tenker på å bruke tiden som kommer til å lære meg samisk. Det er jo også et savn som man må arbeide med ved siden av savnet etter en kjær person jeg har kjent i 55 år, sier Hans Karelius Hansen til NRK.