Hopp til innhold

Familien Upham: – Misty ble myrdet

Den nylig avdøde Hollywood-skuespillerens familie kommer med en sjokkerende uttalelse.

Misty Upham

Misty Upham ble funnet død kort tid etter at hun i høst ble meldt savnet.

Foto: Paul A. Hebert / Ap

Den 32-åring gamle Hollywood-skuepsilleren ble meldt savnet av sin familie den 6. oktober i år, en dag etter at de fortalte politiet at hun følte seg suicidal. Ti dager senere ble Misty Upham funnet død like utenfor Seattle.

Følgende tekst og foto ble nylig postet på Facebook av familien hennes på minnesiden for Misty Upham (fritt oversatt fra engelsk til norsk):

«Denne pressemeldingen fungerer som en oppdatering på det mystiske dødsfallet til vår datter Misty Upham.

Saken med Misty Upham har tatt en ny vending. Vi har fått ny informasjon som Misty møtt med lureri. Politiet er varslet og familien har bedt om at FBI blir involvert i denne undersøkelsen.

Kontoret for medisinske undersøkelser (Medical Examiner Office) har gitt oss denne nye informasjonen og de oppfordrer familien om å ta kontakt med FBI.

Misty Upham

Bilde av Misty Upham med teksten: Jeg kommer ikke hjem til jul.

Foto: Familien Upham / Privat

Upham familien fikk informasjon om at Misty ble myrdet av to menn foran flere vitner. Et vitne har stått frem, men er redd for å snakke med politiet.

Saken med Misty Upham har blitt vanskelig av en mangel på kommunikasjon mellom Mistys familie og det lokale politiet. Flere motstridende uttalelser har blitt gitt til pressen, ved Auburn politidistrikt om Mistys sak.

Upham familien har anklaget Auburn politidistrikt for å ikke gjøre noe for å hjelpe med å finne henne og nå vil de ikke gjennomføre en skikkelig etterforskning for å finne ut hvordan hun døde.

Dette er ikke en isolert hendelse; Amnesty International har rapportert at urfolkskvinner har fire ganger større sannsynlig for å bli offer for voldelige forbrytelser enn ikke-innfødte kvinner og de utgjør også en større andel av uoppklarte kriminalsaker.»

Med i flere storfilmer

Misty Anne Upham ble født for 32 år siden i Kallispell, Montana. Hun tilhører Blackfoot-stammen og hun vokste opp i Seattle. Misty var den fjerde av fem barn.

Som 13-åring startet hun sin skuespillerkarriere da hun ble med i den kommunale teatergruppa «Red Eagle Soaring».

Da hun var fjorten år hadde hun allerede begynt å skrive og regissere korte sketsjer som gruppa turnerte med i nordvesten.

De neste fire årene var hun med i flere teatergrupper i Seattle, samtidig som hun gikk på gymnaset (high school).

Mistys store gjennombrudd som filmskuespiller kom i 2002, da hun hadde en rolle i Chris Eyres «Skins». Her soilte hun rollen som en kvinne som ble utsatt for vold og misbruk i sitt hjem i Pine Ridge reservatet.

Hun har senere hatt roller i filmer som «Frozen River» (2008), «Django Unchained» (2012) og «August: Osage County» (2013).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK