Grunnen til dette er at foreldrene hans ikke har samisk som første språk. Derfor er barnehageledelsen redde for at han fornorsker de andre barna.
Faren til Iskku-Mahtti, Ronald Kvernmo, er fortvilet over situasjonen og har prøvd å forklare barnehagen at sønnen hans ikke har noe språk enda.
-Han kan knapt si mamma, og kan ikke forstå hvordan han kan være en trussel for språket til de andre barna, sier Kvernmo.
Kvernmo er fra Troms og mistet det samiske språket under oppveksten grunnet fornorskningen i området. Han mener at denne prosessen fra barnehagens side er en fornorskningspolitikk som de lykkes enkelt med, mener han.
– Jeg er fortvilet og rådløs
Snart føder samboeren til Kvernmo sitt andre barn som også trenger å lære seg språket som han selv mistet som barn. Han er rådløs og vet ikke hva han skal gjøre videre med saken.
-Jeg har begynt på samisk kurs, men klarer ikke å lære språket videre til barna, sier Kvernmo.
Den private samiske barnehagen i Målselv får midler fra både Sametinget og via kommunen. 92 % av utgiftene får de tilbake via det offentlige. Sametinget sier i sin melding at barn som vil lære det samiske språket, skal få det tilbudet. Derfor er opplæringssystemet i Målselv nesten nødt til å finne en løsning for at Ronald Kvernmos barn lærer seg samisk.
– Vi har ikke plass til Iskku-Mahtti
Styrelederen i barnehagen, Anne Oskal Rørslett sier at de ikke kan ta flere enn en norsktalende til barnehagen, da flere barn kan fornorske de samisktalende barna.
-Men Iskku-Mahtti har jo ikke lært seg å snakke enda?
-Ja, men det gjør han snart og dessuten har vi ikke plass til ham. Vi har det altfor trangt i barnehagen, svarer Rørslett.
Det er plass til 18 barn i barnehagen, og da NRK Sápmi spurte henne hvor mange de har i barnehagen i dag, visste hun ikke antallet.
Flere tidligere
-Tidligere har vi hatt flere norsktalende barn i barnehagen samtidig og de fikk de andre barna til å slutte å snakke samisk, derfor er vi forsiktige nå, sier Anne Oskal Rørslett.
-Iskku-Mahtti blir norsk og mister en del av kulturen, og det språket jeg mistet og prøver å få tilbake, sier Ronald Kvernmo.
