Det mener doktorgradsforsker Randi Nymo. Hun mener at det er vel og bra at man vurderer helsepersonellet, men sier at maset om manglende fagfolk ofte er en egen undertrykkelsesmetode.
HØR:
– Og dette gjelder ikke bare Kautokeino, Porsanger og Tysfjord, hvor overgrepssakene er blitt kjent. Jeg er sikker på at det trengs oppgjør med seksuelle mishandlinger også andre steder, sier Nymo.
Det er leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) som mener at overgrepssakene fra Tysfjord viser tydelig at dagens hjelpeapparat ikke når samiske brukere.
– Hjelpeapparatet må ha kompetanse i samisk språk og kultur i slike vanskelige overgrepssaker, sier Silje Muotka.
Les også:
Unngår problemene
Rop om hjelp fra sentrale myndigheter mener doktorgradsforskeren er et forsøk for å skjule problemene.
– Samfunnet prøver å unngå problemer ved å rope etter mer helsepersonell og rette fokus på mangelen av helsepersonell.
Nymo mener at det er mye man kan gjøre selv for å stoppe overgrepene. Dette krever at man er modig og gå inn i problemene. Faren for å bli isolert er stor. Likevel mener Nymo at det er behov for å rokke ved maktapparatet i samfunnet, for det er ikke innenfor makta at problemene løses.
– Det er noe med det at de som har makt, vil gjerne beholde makta, sier Nymo.
Roser Tysfjord-faren
Hun roser barnefaren i Tysfjord som skrev brev til statsminister Jens Stoltenberg og fortalte om et stort omfang av seksuell misbruk av barn, ved å fortelle at hans eget barn var utsatt for overgrep.
Det er slike handlinger forskeren mener at det samiske samfunnet trenger flere av, og ikke nødvendigvis bare et større helsepersonell.
– Vi trenger flere som tør å ta tak i problemet og stå ansikt til ansikt med de som utfører overgrepene, sier Nymo.
Hun vil satse på kreftene som ligger lokalt og som ligger hos folket. Det handler om at man tør å stille spørsmål ved systemer og at man ikke støtter ugjerningene for å beskytte samfunnet.
– Vi trenger flere som kan sprenge noen byller, sier Nymo.
Hun holder på med doktorgradsavhandling i sykepleie på høgskolen i Narvik. Hennes tema er samiske tradisjonelle omsorgssystemer i møte med det offentlige helsevesenet.
Nymo er psykiatrisk sykepleier og har utgangpunktet i arbeid med den samiske pasienten. Hun erfarer at den samiske pasienten er vant til å godta befalinger fra helsepersonell og vant til å rette seg etter øvrigheter.
Lett offer
- Den samiske kroppen har blitt vurdert opp og ned i over 100 år og sett på som dårlig. Det tror jeg den samiske pasienten bærer med seg, sier Nymo.
Derfor er man ikke lært opp til å si nei og blir lett et offer. Videre forklarer Nymo at overgriperer fins over alt.
- Det samiske samfunnet er en avbildning av andre samfunn, med personer i posisjoner som utøver makt ved å gjøre overgrep, sier Nymo.
- Man må tørre å se på maktaspektet i forhold til de mennesker som blir utsatt for overgrep og være kritisk til de ordningene som lever i dag, sier Nymo.
