Hopp til innhold

– Mandag viser vi fram verdens fineste plagg

Den nasjonale samiske koftedagen markeres for tredje gang. Leder i ungdomsorganisasjonen Noereh, Isalill Kolpus, håper at samer i hele verden deltar i markeringen.

Noereh landsmøte

På Noereh sitt landsmøte er det vanlig å se mange koftekledde ungdommer. Mandag kan det hende at nettopp du ser en person med kofte på bussen, i butikken eller et annet sted.

Foto: Marita Kristin Eilertsen

– Jeg skal ha på meg samekofta mi fra morgenen av når jeg reiser med tog fra Oslo S til Oppegård, der jeg underviser på en skole, og på kvelden gleder jeg meg til å treffe andre koftekledde i Oslo, sier Isalill Kolpus.

Koftedagen ble for første gang markert 10.april i 2014 . Ved å ta på seg kofta en helt vanlig hverdag er man med på å synliggjøre det samiske og styrke den samiske identiteten, mener ungdomsorganisasjonen Noereh, som har tatt initiativet til denne markeringen.

Flyttet fra søndag til mandag

Isalill S. Kolpus

Isalill Simonsen Kolpus er stolt av sin samiske kofte og gleder seg til å vise den fram på koftedagen.

Foto: Privat/Arnt-Christian Rist Isaksen

I og med at 10.april i år falt på en søndag er markeringen av koftedagen flyttet til 11.april. På sosiale medier er det enkelte som har uttrykt forvirring ved denne endringen.

– Vi forstår at enkelte synes at dette er litt rart all den tid vi har erklært at 10 april er nasjonal samisk koftedag, men hele poenget er at denne markeringen og synliggjøringen bør skje på en helt vanlig hverdag, og derfor er markeringen flyttet til mandag, forklrarer hun.

De som deler koftebilder med emneknaggen #‎gápptebiejvve‬, er med i trekningen av to festivalbilletter til årets Márkomeannu-festival, lover Noereh.

– Har en jobb å gjøre

Foreløpig virker det som samer i Norge er mest oppmerksomme på denne dagen, slik blant annet Sameradioen.se nylig skrev på sine nettsider.

Organisasjonen jobber for å få samer i de andre nordiske landene og Russland med i markeringen.

– Jeg har jo sett oppslag om at koftedagen ikke er så godt kjent ennå for eksempel i Sverige, slik at vi har fortsatt en jobb å gjøre for å flere samer til å være med i denne markeringen, sier Kolpus.

Erlend Elias Bragstad.

Kjendisstylist, blogger og realitystjerne Erlend Elias Bragstad fra Tysfjord i Nordland viser stolt fram sin kofte.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– La hele verden se kofta

Selv om det i første omgang er viktig at resten av befolkningen i de landenene som samene tradisjonelt har bodd i får bedre kunnskap om samisk kultur, så håper ungdomslederen at samer mandag tar på seg kofte, uansett hvor de er den dagen.

– Jeg håper at samer over hele verden tar på seg kofte i morgen og går stolt i den på jobb, på skolen, på universitetet eller i barnehagen, sier Isalill Kolpus, som opprinnelig er fra Sør-Varanger i Øst-Finnmark.

Ungdomsorganisasjonens lokallag i Tromsø og Oslo har også invitert koftekledde til å møtes på kafe mandag kveld.

Folk i Nesseby samlet for MGP postkort

I Nesseby i Øst-Finnmark hadde mange av kommunens innbyggere ikledd seg den samiske folkedrakten under MGP-filminnspilling med Agnete Johnsen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.