NRK Meny
Normal

– Må tette smutthull i skolesystemet fortest mulig

Sametingsrepresentant for Ap og Kautokeino-ordfører Johan Vasara frykter store konsekvenser for samisk språk hvis systemet fortsatt skal legge opp til at det ikke betyr noe om eleven har samisk som 1. eller 2. språk når man søker om opptak til videre studier.

Johan Vasara og Aili Keskitalo

Johan Vasara og Aili Keskitalo vil gjøre det fordelaktig å ha samisk som 1. språk.

Foto: Jenna Rasmus/NRK

Tidligere i dag skrev NRK Sápmi om Per Henrik Sara (20) som helt lovlig har utnyttet et hull i skolesystemet ved å bytte fra samisk som 1. språk til samisk som 2. språk .

Dette gjorde han for at det skulle bli lettere å få bedre karakter i faget og dermed også gi ham bedre gjennomsnittskarakter totalt.

Systemet er slik at det ikke betyr noe om eleven har samisk som 1. eller 2. språk når hun eller han søker om opptak til videre studier. Karakteren teller like mye uansett.

Frykter store konsekvenser for samisk språk

Dette systemet reagerer sametingsrepresentant for Ap og Kautokeino-ordfører Johan Vasara på.

– Jeg forstår denne eleven godt, men jeg frykter dette at dette kan få store konsekvenser for samisk språk i det lange løp ved at vi får en manko på fagfolk som har formell førstespråkskompetanse i arbeidslivet.

Vi har ikke råd til å miste de få førstespråkselevene vi har og jeg ser det som helt nødvendig at dette smutthullet blir tettet.

– Må lønne seg å velge samisk som 1. språk

Han mener det må ordninger på plass som gjør at det skal lønne seg å velge samisk som 1. språk, og foreslår innføring av fordypningspoeng for samisk som 1. språk, slik man får i for eksempel fremmedspråk og realfag på videregående skole.

– Jeg vet at det er veldig populært å gå etter fordypningspoeng. Det hadde vært en gulrot til å få flere til å velge samisk som 1. språk og faktisk ønske å fullføre det, samtidig som 2. språkselevene ikke mister tilknytningen til å bruke andrespråket for innpass til høyere utdanning via samekvote, sier Vasara, som mener at Sametinget bør ta tak i dette.

– Utfordring for samfunnet

Sametingspresident Aili Keskitalo er enig med Vasara at det samiske samfunnet trenger førstespråkskompetanse.

– Den er viktig for videreutvikling av samisk språk og det er veldig synd hvis det er sånn at vi går glipp av elever som egentlig er kvalifisert til å følge førstespråksundervisningen. Jeg forstår dem på enkeltelevnivå, men for samfunnet så er dette en utfordring.

Keskitalo sier at det er noen underlige åpninger eller smutthull i regelverket som gjør at man mister en del av kompetansen som man trenger i samfunnet.

– Jeg mener at dette er et eksempel på at vi trenger en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven og forskriftene som hører til, for jeg vet ikke om noe annet fag der dette er mulig.

– Det viser at samiskfaget som et kunnskapsfag trenger et statusløft, når ikke lovverket og forskriftene i tilstrekkelig grad beskytter et fornuftig skoleløp der du utvider din kompetanse etterhvert som du går videre i trinnene.

Bedt om en lovgjennomgang

Keskitalo sier at Sametinget har gjort noe i forhold til egne virkemidler. De har et motiveringsstipend for elever i videregående skole. Man får høyere stipend hvis man har samisk som 1. språk enn hvis man har samisk som 2. eller fremmedspråk.

– Det kan vi gjøre for egen maskin og innenfor vårt eget system, men for å endre lover og forskrifter, så må vi få Kunnskapsdepartementets interesse. Jeg har et håp om det, og vi har også ved flere anledninger bedt om en lovgjennomgang.