Sametinget og Fiskeridepartementet møttes mandag 22.mars til den første konsultasjonen om Kystfiskeutvalgets utredning.
Regjeringsadvokaten mener at det ikke foreligger holdepunkter for på historisk grunnlag å tilkjenne en generell særrett til fiske for Finnmarks befolkning.
Uenighet
– Det er jo tydeligvis uenighet mellom regjeringsadvokaten og kystfiskeutvalget i stor grad om Norges internasjonale forpliktelser og det gjelder dels mere generelle spørsmål om samenes rettigheter og dels forholdet til fiske i sjøen, sier Geir Ulfstein, som er professor i folkerett i Universitetet i Oslo.
Regjeringsadvokaten mener at Norge ikke har noen plikt til å gi samene særrettigheter og at man ikke trenger å beskytte næringsgrunnlaget for å beskytte kulturelle rettigheter.
– Det er et spørsmål som har vært oppe tidligere også og hvor både regjering, storting og FNs menneskerettighetskommité har sagt at urfolk har slike rettigheter. Men så kommer vi til de spesielle fiskerettighetene, om samene har rettigheter ute i sjøen og hvilke rettigheter det eventuelt kan være. Her kan det være spørsmål hvor langt rettighetene går og det er ikke åpenbart hvilke rettigheter det er. Men igjen er det sånn at regjeringsadvokaten sier at det er tvilsomt om samene har rettigheter, mens kystfiskeutvalget sier at det er rettigheter.
Lignende sak i New Zealand
Ulfstein forteller at for ti år siden var en sak oppe for FNs menneskerettighetskommité som gjaldt urfolk og fiske i saltvann. Saken gjaldt maoriene i New Zealand. Menneskerettighetskommiteen mente da at rettighetene til maoriene også gikk ut i saltvann. Det var da også spørsmål om urfolk har noen spesielle rettigheter når de ikke fisker på en spesiell måte, men fisker på samme måte som resten av befolkningen.
– Uttalelsen fra menneskerettighetskommiteen tyder på at urfolk også har rettigheter selv om de ikke driver fangst på en spesiell måte, men her kan man diskutere hvor langt rettighetene går.
– Må legge vekt på hva FN sier
– Kan menneskerettighetskommiteens uttalelse brukes også i denne sammenhengen?
– Jeg synes i hvertfall at utgangspunktet må være at det er veldig viktig hva menneskerettighetskommiteen sier. I en annen sammenheng har norsk Høyesterett sagt at man må legge betydelig vekt på menneskerettighetskommiteens uttalelser. De er ikke rettslig bindende, men Høyesterett har ment at man skal legge betydelig vekt på det. Da må også regjeringsadvokaten forholde seg til det og begrunne hvorfor man i dette tilfellet eventuelt ikke skulle legge menneskerettighetskommiteens bestemmelse til grunn.
– Hvis de ikke gjør det, bryter de da med sine tidligere holdninger i forhold til urfolksspørsmål?
– Dette med fiske i saltvann har ikke vært opp tidligere, så det er vanskelig å sammenligne det med det som har gjeldt tidligere. Men hvis man ikke holder fast ved de generelle prinsippene om at samene har rett på en særbehandling og om at man har plikt til å beskytte næringsgrunnlaget, så bryter man med tidligere politikk.
– Litt overraskende
– Er du overrasket over regjeringsadvokatens syn her?
– Både ja og nei. Det har vært sånn i den senere tid at regjeringsadvokaten har argumentert mot internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg i forhold til menneskerettigheter og i forhold til nå samiske rettigheter. Men det er litt overraskende at de stiller spørsmål ved tolkninger som både regjeringen og storting har lagt til grunn tidligere.
Det sier Geir Ulfstein, som mener at Norge bør føre en politikk som støtter opp om de internasjonale forpliktelsene.
– Men hvordan de konkret gjennomfører sin norsk rett, skal jeg ikke uttale meg om.