Hopp til innhold

– Må inn på Sametinget

Om tre uker samles Samenes Folkeforbund til landsmøte i Bjerkvik, og de har bare en stor sak, hvordan få representanter inn på Sametinget fra 2013.

Odd-Roar Strømme
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samenes Folkeforbund har tidligere prøvd å få inn folk på Sametinget, og satset stort før Sametingsvalget i 2009, men fikk ikke inn noen.

– Som en av de største samiske organisasjonene i Norge, må vi være mer der de største diskusjonene foregår, og Sametingsvalget får full fokus fremover, sier leder Odd-Roar Strømme i Samenes Folkeforbund.

Ikke blitt hørt

Leder Odd-Roar Strømme i Samenes Folkeforbund mener at de med representanter på Sametinget kunne vært med og diskutert mange store samiske saker, og fått frem deres syn.

– Det er mange saker hvor vi ikke er enige med Sametingsrådet og flertallet på Sametinget, også i mange store saker som har vært oppe, men det er ikke mye vi har kunne gjøre og ofte føler vi at vi ikke blir hørt.

Nå vil ikke den samiske organisasjonen lenger sitte på sidelinjen og setter inn alle krefter mot Sametingsvalget i 2013.

Skal være på banen

Samenes Folkeforbund har lenge vært en like stor samisk organisasjon som Norske Samers Riksforbund, som er største opposisjonspartiet på Sametinget og som i flere perioder hadde flertallet og sametingspresident.

– Landsmøtet vil dreie seg om Sametingsvalget, vi vil sette inn de kreftene vi trenger for at vi skal ha representanter på Sametinget, der vi har en egen enhet i SFF som jobber med den biten, men strategien skal legges om fra det arbeidet vi gjorde i 2009, forklarer Strømme.

Organisasjonsstøtte samiske organisasjoner

Medlemstall NSR:

Organisasjonsstøtte til NSR: 

2012:

803

1.232.481

2011:

687

1.190.676

2010:

867

1.278.000

2009:

803

1.272.000

Medlemstall SFF:

Organisasjonsstøtte SFF:

2012:

789

1.217.403

2011:

745

1.260.160

2010:

767

1.173.000

2009:

721

1.180.000

NSR (Norske Samers Riksforbund) og SFF (Samenes Folkeforbund).
Alle tall fra Sametinget. 

Ekspander/minimer faktaboks

Samarbeidet med NSR

Samenes Folkeforbund har flere ganger hatt møter med Norske Samers Riksforbund, hvor de også har hatt samarbeidsmøter.

– Som to store samiske organisasjoner har det vært naturlig å møtes, forklarer leder Odd-Roar Strømme i SFF.

Strømme vil likevel ikke si noe om det blir naturlig for Samenes Folkeforbund å ha samarbeid med NSR på sametinget om de skulle få i representanter, det vil de ta når de kommer inn på Sametinget.

Liste i fire valgkretser

Samenes Folkeforbund stilte lister ved fem av sju valgkretser før 2009 valget, til valget neste år tror Odd-Roar Strømme de vil satse på fire valgkretser.

– Vi må satse der vi har de største sjansene for å få inn folk, og der våre medlemmer er, forklarer Strømme.

Landsmøtet til Samenes Folkeforbund vil være i Bjerkvik, helgen 21.- 23. september.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.