Hopp til innhold

– Må gå til søksmål

Svein Holmestrand har i to år kjempet for å få mer hjelp fra Karasjok kommune. Pasient- og brukerombudet mener han må gå til søksmål mot kommunen dersom han ikke får svar.

Svein Holmestrand

Svein Holmestrand ble syk i 2000, og fikk funksjonsnedsettelse. Etter at han fikk bil fra NAV, mistet han samtidig 12 timer med hjelp fra Karasjok kommune. Han klaget inn vedtaket, men har ikke fått svar på klagen. Pasient- og brukerombud anbefaler han å gå til søksmål mot kommunen.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– I denne saken har brukeren brukt alle tilgjengelige virkemidler, altså Fylkesmannen, Helsetilsynet, og etter hva jeg forstår også Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg kan ikke se det annerledes, enn at hvis ikke kommunen tar til vett, så må brukeren gå til søksmål.

Slik lyder rådet fra Troms Pasient- og brukerombud, Odd Arvid Ryan, til Svein Holmestrand i Karasjok.

Holmestrand ble syk i år 2000. Da fikk han en brukerstyrt personlig assistent (BPA). BPA skal bidra til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonsnedsettelse.

Mistet 12 timer med hjelp i uka

I 2004 kuttet Karasjok kommune BPA-ordningen hans, slik at han fra og med da fikk kun 10 timer med hjelp i uka.

Det skjedde etter at han fikk bil.

– Da mistet jeg 12 timer med hjelp i uka, så jeg spurte kommunen om det er bilen som skal vaske leiligheten min, skifte sengetøy, måke snø, og det andre jeg trenger hjelp til, forteller Svein Holmestrand.

Han klaget på vedtaket til kommunen. Da fikk han et brev fra kommunen om at anken hans var sendt til Fylkesmannen. Han undersøkte da om kommunen hadde sendt anken til Fylkesmannen.

Det hadde de ikke.

Så han klaget det inn for Fylkesmannen. Men fortsatt fikk han ikke noe svar fra kommunen om sin klage. Fylkesmannen i Finnmark måtte derfor informere Statens helsetilsyn om manglende svar fra Karasjok kommune.

Det er nå over to år siden han sendte inn klage til kommunen.

Brukt all sin tid og krefter på saken

Saken har tæret på kreftene til Holmestrand.

– All min tid og krefter har gått på å jobbe med denne saken. Jeg har nesten mistet motet. Om det ikke hadde vært for familien vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg, forteller Holmestrand.

Pasient- og brukerombudet sier at det å få svar på en søknad tilsvarer minstekravet til rettssikkerhet.

Odd Arvid Ryan

Troms Pasient- og brukerombud, Odd Arvid Ryan, sier at å få svar på en klage eller søknad fra det offentlige er minstekrav til rettssikkerhet for innbyggerne i Norge. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Elise Holdal / NRK


– Da vil jeg råde brukeren konkret til å undersøke om han har krav på fri rettshjelp, sier Pasient- og brukerombudet Ryan.

Rutinesvikt

Rådmann i Karasjok kommune, Elfrid Boine, sier at hun har tatt fatt på saken da hun ble tilsatt i juni i år. Hun forteller at Holmestrand har fått svar fra kommunen i saken, men bekrefter at Fylkesmannen ikke har fått svar fra Karasjok kommune.

– Hvorfor Fylkesmannen ikke har fått svar før nå, det er et godt spørsmål. Men vi har nå tatt fatt i saken, og går gjennom rutinene våre, sier Boine.

Hun sier at det er tydelig en rutinesvikt innenfor administrasjonen i kommunen. Og mener at det er unødvendig at slike ting skjer.

Krav om svar innen fire uker

Pasient- og brukerombudet sier at man innen fire uker har krav på å minimum få en skriftlig tilbakemelding om når svar kan bli gitt, etter å ha sendt inn klage.

– En kommune har plikt til å behandle og avgjøre enhver søknad om helse- og omsorgstjenester. Dette følge av forvaltningsloven, som er uvanlig klar på dette punktet. Det står at saken skal behandles uten ugrunnet opphold, forteller Ryan.

Han legger til at behandlingstiden dessverre ofte blir lang, men at kommunene stort sett er flinke til å gi foreløpig tilbakemelding i forbindelse med forsinkelser.

Pasient- og brukerombudet sier som helseministeren, at det er et lovbrudd av kommunen når de ikke har gitt svar. Han råder andre som havner i liknende situasjoner om å klage til Fylkesmannen eller Pasient- og brukerombudet.

– Kan ikke vurdere uten behandling

Også Fylkesmannen sier at det går utover rettssikkerheten til innbyggerne, dersom kommunene ikke svarer klager og søknader fra dem.

Linda Kråkenes, fungerende avdelingsleder ved Fylkesmannen i Finnmark, sier at kommunen ikke kan vurdere om brukeren har fått riktig tilbud, dersom de ikke behandler en klage.

– Man kan ikke vurdere om tjenesten man har tilbudt er tilstrekkelig, dersom man ikke har behandlet klagen, og derfor har Karasjok kommune i denne saken opptrådt uforsvarlig, sier Kråkenes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK