Hopp til innhold

– Litt godt å snakke om det

Helena Høgden Lindstrøm (15) synes fortsatt at Utøya er det beste stedet hun vet om.

Helena Høgden Lindstrøm

Helena Høgden Lindstrøm beholder de gode minnene hun har fra Utøya.

Foto: Tor Mahtte Eira Mathisen, NRK

Helena husker fredag den 22. juli var en dyster dag, lenge før terroristen kom til øya:

– Jeg husker det var en skikkelig dårlig dag. Jeg var våt og kald, og fikk ikke sove noe særlig natta før. Alt var skikkelig negativt.

– I tillegg rakk jeg ikke å se Gro Harlem Brundtland, fordi vi måtte flytte teltet da det kom så mye vann inn. Skikkelig dårlig dag.

– Jeg så de var redde

Hovedhuset på Utøya

Helena måtte løpe fra huset, da terroristen begynte å skyte inne.

Foto: Helge Carlsen/NRK

Da skytingen begynte, sto Helena ved "Vaffelteltet". Hun så ikke terroristen da, men hørte bare smellene:

– Jeg hadde hørt at politiet skulle komme og at de var bevæpnet, så jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg tenkte de kanskje skjøt i lufta for å signalisere at de var kommet, selv om jeg godt vet at de ikke gjør slikt.

– Så begynte folk å løpe, og jeg så de var redde. Da fulgte jeg strømmen.

– "Det er politiet, det er trygt nå.."

Helena løp først inn i huset, men da terroristen kom inn og begyne å skyte, løp hun gjennom skogen og gjemte seg mellom noen steiner nede ved sjøen.

Der lå hun bortimot en halvtimes tid. Da skuddene stadig kom nærmere, løp hun sammen med de andre videre og gjemte seg bak pumpehuset ved havnen.

– Vi hørte det var noen som kom, og sa: "- Det er politiet, det er trygt nå, kom frem."

– Da begynte vi å gå frem, jeg ble stående et stykke unna. Noen gikk frem for å snakke med ham, men da begynte han å skyte.

Helena la da på svøm, og svømte mot badeplassen Bolsjevika, hvor hun ble liggende helt til hun ble plukket opp av en båt og brakt til trygghet.

Pumpehuset på Utøya

Ved dette pumpehuset på Utøya, gjemte Helena seg da terroristen kom og utga seg for å være politi.

Foto: NRK

– Det går bra

Fire måneder er nå gått siden tragedien på Utøya, og Helena synes det går ganske bra. Hun ønsker ikke å snakke om følelsene som sitter igjen etter Utøya, men sier livet går videre:

– De fire siste månedene har egentlig gått ganske greit. Jeg har vært veldig sosial, og kanskje tilbrakt mer tid med vennene mine enn tidligere. Jeg er kanskje ikke helt på topp, men det går bra.

– Utøya er den beste plassen

Helena synes ikke det er vanskelig å fortelle sin historie fra Utøya, hun synes bare det er godt å kunne snakke om det. En dag drar hun tilbake:

– Jeg har fortsatt lyst å dra til Utøya, og det er fortsatt den beste plassen jeg vet om. Jeg har jo gode minner derfra også, sier Helena Høgden Lindstrøm til NRK Sápmi.

Hør Helena`s historie her:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.