Helena husker fredag den 22. juli var en dyster dag, lenge før terroristen kom til øya:
– Jeg husker det var en skikkelig dårlig dag. Jeg var våt og kald, og fikk ikke sove noe særlig natta før. Alt var skikkelig negativt.
– I tillegg rakk jeg ikke å se Gro Harlem Brundtland, fordi vi måtte flytte teltet da det kom så mye vann inn. Skikkelig dårlig dag.
– Jeg så de var redde
Da skytingen begynte, sto Helena ved "Vaffelteltet". Hun så ikke terroristen da, men hørte bare smellene:
– Jeg hadde hørt at politiet skulle komme og at de var bevæpnet, så jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg tenkte de kanskje skjøt i lufta for å signalisere at de var kommet, selv om jeg godt vet at de ikke gjør slikt.
– Så begynte folk å løpe, og jeg så de var redde. Da fulgte jeg strømmen.
– "Det er politiet, det er trygt nå.."
Helena løp først inn i huset, men da terroristen kom inn og begyne å skyte, løp hun gjennom skogen og gjemte seg mellom noen steiner nede ved sjøen.
Der lå hun bortimot en halvtimes tid. Da skuddene stadig kom nærmere, løp hun sammen med de andre videre og gjemte seg bak pumpehuset ved havnen.
– Vi hørte det var noen som kom, og sa: "- Det er politiet, det er trygt nå, kom frem."
– Da begynte vi å gå frem, jeg ble stående et stykke unna. Noen gikk frem for å snakke med ham, men da begynte han å skyte.
Helena la da på svøm, og svømte mot badeplassen Bolsjevika, hvor hun ble liggende helt til hun ble plukket opp av en båt og brakt til trygghet.
– Det går bra
Fire måneder er nå gått siden tragedien på Utøya, og Helena synes det går ganske bra. Hun ønsker ikke å snakke om følelsene som sitter igjen etter Utøya, men sier livet går videre:
– De fire siste månedene har egentlig gått ganske greit. Jeg har vært veldig sosial, og kanskje tilbrakt mer tid med vennene mine enn tidligere. Jeg er kanskje ikke helt på topp, men det går bra.
– Utøya er den beste plassen
Helena synes ikke det er vanskelig å fortelle sin historie fra Utøya, hun synes bare det er godt å kunne snakke om det. En dag drar hun tilbake:
– Jeg har fortsatt lyst å dra til Utøya, og det er fortsatt den beste plassen jeg vet om. Jeg har jo gode minner derfra også, sier Helena Høgden Lindstrøm til NRK Sápmi.
Hør Helena`s historie her: