Hopp til innhold

– Lite som skiller listene i Vesthavet

Hva er det egentlig som skiller listene i Vesthavet valgkrets? Og hvem bør du stemme på? Vi har forsøkt å finne svarene for deg.

Valgkamp Sametingsvalget 2017

Klarer sametingspolitikerne å få frem forskjellene mellom listene? Her forsøker Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) å overbevise Malin Ranberg.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hvor mye er det egentlig som skiller de ulike listene på Sametinget? NRK har spurt listene i Vesthavet valgkrets om hva som egentlig skiller dem.

Her er listenes egne forklaringer:

Ap: – Ikke så mye

Arild Inga foran bilde av kunstørn

Arild Inga Pettersen (Ap) synes ikke at det er så mye som skiller partiene.

Foto: Sander Andersen / NRK

Arbeiderpartiets listetopp Arild Pettersen Inga mener at det ikke er så mye som skiller dem fra de andre partiene.

– Foruten Frp da, som skiller seg klart fra andre sine holdninger. Blant annet ønsket om å legge ned Sametinget.

Men det er to ting som skiller Arbeiderpartiet fra de andre, Mener Inga, og forklarer:

  • Kandidatene: Arbeiderpartiet har én fra reindrifta. Det ser ut til at det blir veldig få på Sametinget som har reindrift som yrke.
  • Kontakten med partiene på Stortinget: Sametinget er i dag et rådgivende organ og fordeler penger, men Samepolitikken utformes på Stortinget. Der har Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp en fordel med å kunne få være med på å bestemme samepolitikken.

Men Sametinget har ikke klart å påvirke Høyre-Frp-regjeringen til å gi mer penger til samiske formål, hever Arild Pettersen Inga.

– Siste perioden er den eneste gangen siden Alta-aksjonen at det er en reell nedgang i bevilgede penger til samiske formål. Det er kritisk.

– Frp har en vellykket politikk i regjering der de reduserer midler til samiske formål. Dette skjer sammen med Høyre. Dette er kjempekritisk og går utover hver enkelt same.

Høyre: – Vi skaper innhold i politikken

Lars Filip Paulsen i glassgangen på Sametinget
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Også Høyres listetopp i Vesthavet, Lars Filip Paulsen, starter forklaringen sin med å understreke den lille forskjellen mellom partiene:

– I måloppnåelse er det nok liten forskjell der partiene ønsker å styrke samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv.

Paulsen mener at forskjellen er at Høyre skaper et innhold i politikken.

– Vi tør tenke utenfor boksen og vi fokuserer på mulighetene fremfor problemene. Vi mener at en god dialog og et nært samarbeid med folket og samarbeidspartnere er veien å gå for å oppnå bedre resultater.

– Skal man noe, må man ville noe. Og vi i Høyre, vi vil! Jeg mener vi er mer konkret enn flere andre parti på hva det er vi ønsker.

NSR: – Vanskelig spørsmål

Listetopp Mikkel Eskil Mikkelsen i Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at spørsmålet er vanskelig, men understreker at NSRs politikk i Vesthavet er bygd opp fra lokallagene.

– Det vil si at NSRs politiske fundament er bygd opp lokalt og løftes fram nasjonalt. I Vesthavet finnes det over 5 lokallag tilhørende NSR og som sørger for at vår politikk tar utgangspunkt ifra det samiske folk, sier Mikkelsen, og legger til:

– Det fører med seg at vi løfter fram utfordringer og behov lokalt og gjør de til nasjonal politikk. Et eksempel på dette er at Sálto sámesiebrre (én av NSRs lokallag, journ. anm.) har erfart at et er behov for lokalt tilpassede språktiltak, noe som er blitt løftet fram fra NSR.

Mikkelsen legger også til at Sálto sámesiebrre setter i gang et pitesamisk språkkurs, og at NSR nasjonalt fastslår at pitesamisk språk må bli en del av oppfølgingen av NOU – Hjertespråket.

Samenes folkeforbund: – Likeverd

Liv Olaug Slettli

Liv Olaug Slettli (SFF) understreker at én av forskjellene e rat de er én av to samiske hovedorganisasjoner.

Foto: Privat

Samenes folkeforbund (SFF) sliter også litt med å svare på spørsmålet.

– Den som kunne svare helt konkret på det. Men jeg tenker at likeverd for alle er en hovedsak. Vi arbeider virkelig for vårt motto på alle nivå, sier listetopp Liv Olaug Slettli.

SFF er en aktiv organisasjon som først og fremst tar vare på sine medlemmer, lokallag og som handler ut fra de vedtak som blir gjort, og ut fra den tillit de blir gitt, forklarer Slettli.

– Jeg er sikker på at vi kan bidra på Sametinget med det mål for øye. Dernest, det som skiller oss fra mengden er at vi er en av to samiske hovedorganisasjoner.

– Til sist og ikke minst: Vi har en større forståelse av Sametinget som et rådgivende organ, enn de fleste andre som faller for fristelsen med å fortelle alt de skal få utført bare de blir valgt inn på Sametinget.

Árja: – Fokuserer på enkeltsaker

Ronald Kvernmo

Ronald Kvernmo (Árja) mener at de fokuserer på enkeltsaker.

Foto: Privat

Árjas listetopp Ronald Kvernmo mener at hovedforskjellen mellom de og de andre partiene er at de fokuserer på enkeltsaker som står i programmet

– De andre har mer generell program som omfatter alt mulig. Det vil si at vi faktisk skal gjennomføre sakene. Spesielt dette med barnehage og språk.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Šiella) mener at mangfold er Sápmis styrke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Šiella: – Likeverd og mangfold

Dagens sametingspresident, Vibeke Larsen, topper listen til Šiella i Vesthavet valgkrets, og forklarer forskjellen slik:

– Jeg vil påstå at vi har en klar samisk sosialdemokratisk profil uten å være avhengig av et norsk parti. Vi går på valg for likeverd og mangfold i Sápmi fordi vi mener mangfold er Sápmis styrke og skal fortsatt være vår styrke i fremtiden.

NRK har ikke lyktes i å få svar fra de to siste listene: Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Oppdatert 6. september med Šiellas svar.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK