NRK Meny
Normal

– Lite forpliktende valgprogram

Samiske pasienter skal få snakke samisk. Det har partier og lister skrevet i sine valgprogram. Men er det blitt slik?

Anna-Bergette Henriksen

Anne-Bergitte Henriksen synes valgprogrammene har runde og lite forpliktende formuleringer.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det har ikke blitt en realitet, og det merker man. I dag er det ikke nok samisktalende helsepersonell. Jeg er ikke sikker på om kommunene prioriterer dette, sier Anna-Bergitte Henriksen.

Hun er helsesøster i Tana kommune, og er selv flerspråklig. Hun mener at Sametinget burde ha tatt mer ansvar.

– Det burde ha krevd mer av kommunene slik at språk- og kulturforståelse ble mer prioritert, sier hun.

– Lite forpliktende

I mange perioder har de fleste partiene og listene hatt helse som en sentral sak i valgprogrammene. For fire år siden skrev blant annet Ap dette:

«Arbeiderpartiet vil jobbe for at det på kommunalt nivå finnes personell innenfor helse- og sosialsektoren som har samisk språk og kulturkunnskap.»

Norske Samers Riksforbund skev dette i sitt program i 2009:

«NSR mener at rekruttering av samiske helsearbeidere og fagfolk er viktig for styrking av helsetilbudet rettet mot samiske brukere.»

– Jeg kan ikke se særlige forandringer. Alt tar jo sin tid selvfølgelig, men jeg tror ikke kommunepolitikerne vil eller tør prioritere samisk språk og kultur. Derfor mener jeg at Sametinget bør kreve mer av kommunene. Sametinget kan for eksempel stille strengere krav til kommunene i måten de bruker språkpengene på, sier helsesøsteren i Tana.

Formuleringene i valgprogrammene er også runde og lite forpliktende, mener Henriksen.

– Jeg har inntrykk av at det som skrives i programmene ikke er nok forpliktende. Det er vanskelig å se hvordan de skal få gjennomslag for dette, sier hun.

– Gi stipender og bedre lønn

Anna-Bergitte Henriksen mener stipender til folk som tar helseutdanning, kan være en del av løsningen for å få flere samisktalende inn i helsevesenet.

– Størrelsen bør være minst 50.000-100.000 kroner til en student. Når studenten er ferdig med utdanningen, så kan kommunen lage en avtale med vedkommende som gjør at han eller hun blir i kommunen i for eksempel to år, sier hun.

Anna-Bergitte Henriksen har arbeidet i flere ti-år i helsevesenet.

Hun mener Sametinget kan bruke sin myndighet til å få kommuene til å bli flinkere til å rekruttere samisktalende. I tillegg må det påse at pasienter som vil bruke samisk i møte med helsevesenet, får muligheten til det.

– Mitt inntrykk er at pasientene ikke har denne muligheten; de får ikke brukt sitt eget morsmål. Derfor er det viktig å få gjort noe med rekrutteringen. Kommunene må bli flinkere til å kontakte samisktalende studenter for å rekruttere disse for eksempel med gode stipend, sier Henriksen.

En annen mulighet er å tilby samisktalende bedre lønn.

– Jeg tror dette kunne ha hjulpet kommuene til å få utdannede samisktalende fagfolk, sier Henriksen.

– Har samarbeid med Sametinget

Assisterende rådmann i Tana kommune, Kjell Nilssen sier kommunen har hatt samarbeid med Sametinget på ulike områder.

– Det er arrangert prosjekter om «den samiske pasienten» mellom flere av de samiskspråklige kommunene. Vi har også kontakt med Sametinget i forbindelse med språkmidlene vi får. Ellers synes vi kontakten med Sametinget er viktig på grunn av konsultasjonene som gjennomføres med statlige myndigheter. Jeg vil anta at dette kan bidra til at kommunene får penger slik at vi kan gi et godt tilbud, sier han.

Nilssen sier at Sametinget ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor kommunene i forhold til pleie- og omsorgssektoren.

– Denne makta er det de statlige myndighetene som har i form av lovgiver og bevilgende myndighet, sier han.

Han ønsker ikke å svare på om Sametinget bør få større myndigheter overfor kommunene.

– Det er et politiske spørsmål, og jeg som byråkrat vil ikke mene noe om det, sier han.

– Opptatt av språk og kultur

Kjell Nilssen som har det administrative ansvaret for helse- og omsorgssektoren i Tana kommune, sier de gjør det de kan for å legge forholdene til rette for samisktalende pasienter.

– Vi er svært fokusert på at våre ansatte skal forstå betydningen av å kunne kommunisere med våre brukere på deres eget morsmål. Særlig er dette viktig for den demente bruker, men også for andre er det viktig at man skjønner både språket og kulturen i området, sier han.

Kjell Nilssen sier Tana har en ganske bra dekning av samisktalende helsepersonell.

– Men det er vanskelig å rekruttere uansett hvilke profesjoner det er snakk om. Kommunene har rekrutteringsprosesser hele tiden. Vi ser også på hvilke ønsker vi har.