Hopp til innhold

– Nå puster man lettet ut i mange av verdens kolonimakter

Valgresultatet bekrefter et sterkt ønske om mer selvbestemmelse, mener NRKs urfolksekspert – selv om skottene stemte «nei» til uavhengighet.

FC Barcelona-supportere støtter skotsk løsrivelse

Katalanere flagget også med skotsk flagg, under Champions League-kampen mellom Barcelona og Apoel Nicosia nylig. Barcelona er hovedstad i den katalanske regionen i Spania. – Men der kommer kampen for løsrivelse fra Spania til å fortsette i uforminsket styrke, til tross for at skottene stemte «nei» til løsrivelse, sier NRKs journalist og kommentator i urfolksspørsmål.

Foto: ALBERT GEA / Reuters

Magne Ove Varsi

Journalist og kommentator i urfolksspørsmål, Magne Ove Varsi, har fulgt valget i Skottland tett.

Foto: Maria Warsinska-Varsi

– Nå runger et lettelsens sukk blant mange kolonimakter verden over.

Det sier NRKs journalist og kommentator i urfolks spørsmål, Magne Ove Varsi.

Selv om nei-siden har vunnet folkeavstemningen om hvorvidt Skottland skal bli uavhengig fra Storbritannia, svekker ikke dette argumentene om økt selvstyre til minoritetsgrupper.

– Valget og valgresultatet i Skottland er interessante fra et samisk perspektiv. Det viser nemlig at regioner og minoriteter vil ha større bestemmelse over eget liv og egen hverdag.

– I nasjonalstatene er det majoritetsbefolkningen som styrer fordi de er i flertall.

– Vitner om misnøye mot sentralmakta

– Det at nesten halvparten av skottene ønsket uavhengighet fra Storbritannia, viser misnøye mot sentralmyndigheten i London, sier Varsi.

Valgresultatet er en derimot en «kalddusj» for separatister i verden, har Norges statsminister, Erna Solberg, uttalt etter at valgresultatet fra Skottland forelå.

– Ja, det har hun et poeng i – at det kan bli vanskeligere å argumentere for uavhengighet. Men dette gjelder nok ikke Catalonia-området i Spania, eller selvstyredebatten i samiske områder, sier Magne Ove Varsi.

– Men det Solberg sier gjelder nok først og fremst områder som Flandern, Veneto-området, og minst baskerenes område. For sistnevnte ligger i likhet med Catalonia, også under Spania.

– Og det finnes fullt av slike områder i verden som ikke får fokus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skuffede uavhengighetstilhengere på George Square i Glasgow

Flertallet i Skotlland stemte mot å løsrive seg fra Storbritannia. Scenene som utspilte seg på George Square i Glasgow, minnet litt om når Skottland taper viktige fotballkamper.

Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters

Katalanere fortsetter kampen

Det katalanske området er interessant i etterkant av det skotske valget, til tross for et skotsk «nei», mener Varsi.

– Ja, for der skal man stemme over uavhengighet fra Spania, uansett hva den spanske regjeringen i Madrid sier.

– Det er interessant hva Madrid-regjeringen gjør, når Catalonia gjennomfører avstemning om uavhengighet mot sentralregjeringens vilje, mener NRKs urfolksekspert.

Mellom Storbritannias myndigheter i London, og arrangørene av det skotske uavhengigsvalget, har det tross uenigheter vært en samstemthet om de demokratiske spillereglene.

– Men det er ikke en like god tone mellom Madrid-regjeringen og katalanerene, som det er mellom London og skottene.

Spansk statsminister ville stoppe skotsk EU-medlemskap

Fra spansk hold har man fulgt det skottske valget nøye, fordi man har fryktet konsekvensene i forhold til Catalonia, dersom ja-siden hadde vunnet.

Spanias statsminister hadde jo i forkant truet med å blokkere et eventuelt EU-medlemskap for et uavhengig Skottland. Det er fordi han har vært redd for hva et silkt resultat ville ha å si, i forhold til Catalonias ønske om uavhengighet, sier Varsi.

Grønland vd Danmark?

Forholdet mellom Grønland, og kolonistaten Danmark, bilr meget interessant fremover nå, ifølge Magne Ove Varsi.

Grønlenderene har fattet håp om å oppnå full uavhengighet fra Danmark.

– Men da må de klare å bygge opp en økonomi som bærer en egen nasjonalstat. Det spørs, mener Magne Ove Varsi.

– Ingen samisk separatisme

– Vil valget og valgresultatet i Skottland påvirke den samiske selvstyre-debatten?

– I Sápmi er sentralmakter og majoritetsbefolkninger, i forhold til minoriteter, alltid interessante.

Tidligere har både nåværende statsminister Erna Solberg (H), og tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) utspilt at «samisk selvstyre» er anstrengt begrep.

– Men det er høyst tvilsomt at det vil dukke opp noen samisk separatistbevegelse.

– Men dette viser at det ikke bare er den samiske minoritetsgruppe, som ønsker å bestemme over seg selv. Det blir spennende å se hva Sametinget gjør fra nå av, i den samiske selvstyredebatten, sier NRKs journalist og kommentator i urfolksspørsmål, Magne Ove Varsi.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK