Hopp til innhold

– Laksen dør som fluer i Canada

Massedød av laks i Grieg Seafoods lakseanlegg i Canada bekymrer lakseaktivister.

Død laks, Grieg Seafood Canada

Biologen Alexandra Morton fikk høre at det var stor laksedød i Grieg Seafoods anlegg i Canada. Hun har tatt dette bildet som en bekreftelse på at informasjonen er riktig.

Foto: Alexandra Morton / Privat

Alexandra Morton

Marinbiolog og lakseaktivist Alexandra Morton.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I løpet av de siste ukene har jeg fått rapporter om store mengder døende laks i Grieg Seafoods anlegg i den vakre Nootka Sound, i Gold River-regionen i British Columbia, Canada. Så besøkte jeg området. Under mitt besøk ved anleggene i Williamson og Concepcion fikk jeg en bekreftelse på at det var mengder av døende fisk som fløt på overflaten.

Det skriver marinbiolog Alexandra Morton i et åpent brev til Grieg Seafoods administrerende direktør Morten Vike.

Morton har hvithvaler som sitt spesialfelt, men har de siste årene viet sitt liv i kampen mot lakseoppdrett i Canada. Hun beskriver det hun opplevde under besøket ved de to lakseanleggene som forferdelig.

– Stanken rundt anleggene er overveldende. Dette er et område med uberørt villmark hvor mange nyter sine somre. Selskapets merder er stappfulle. Døde og døende fisk flyter i vannflaten og dette har tydeligvis pågått i flere uker. Situasjonen gjør at det igjen bør stilles spørsmål ved om selskapet skal få tillatelse til å operere i Canada, påpeker Morton.

– Tegn på sykdom blant laksen

Lakseaktivisten hevder at det er mange tegn som viser at laksen i anleggene er syke.

– Atlanterhavslaksen i merdene har røde flekker og det er noe som renner av dem. Dette kan være tegn på sykdom. Dette er ikke lakselus, formen og plasseringen passer ikke med det. Fisken har også underlige merker på skinnet, og det er aldri noe godt tegn, skriver Morton i sitt åpne brev.

Hun forklarer at de hvert minutt så laks som døde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alexandra Morton

Alexandra Morton sier hun måtte ut for å sjekke hvorfor laksen dør.

Foto: Privat

Hun sier at kort vei fra merdene med døende laks, tar sportsfiskere store mengder med fin vill Chinook laks. Villaksen fra andre regioner er sannsynligvis også i området.

– Som dere vet øker lakseanleggene faren for lakselus, virus og bakterier. De to lakseanleggene med tilsammen over 1.2 millioner fisk er plassert i trange kanaler i en region med verdifull villaks, og anleggene representerer en alvorlig trussel mot villaksen, advarer Morton.

Alexandra Morton ber Grieg Seafood komme med en forklaring på hvorfor laksen dør og hvilken veterinær i British Columbia som har stil diagnosen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK