Hopp til innhold

– Laksefiskerne er ikke blitt hørt

Departementet og Sametinget vil oppheve Tanaloven og legge den under Finnmarksloven. Men laksefiskere protesterer.

Oskar J. Grimstad på båttur i Karasjok

Oskar J. Grimstad på båttur i Karasjok

Foto: Elvi Rosita Norvang/NRK

Tanaloven av 1888, om retten til fiskeri i Tanavassdraget som omhandler individuell fiskerett i Tanavassdraget, er ved forslag foreslått opphevet og inntas i Finnmarkslovens paragraf 28.

Innsigelser fra TF

Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har innsigelser til departementets prosess og saksfremleggelse.

Styreleder Helge Samuelsen skriver i et brev til Stortingets energi- og miljøkomité at loven er foreslått opphevet og inntas i Finnmarksloven uten høringsprosess og uten at berørte fiskerettspart eller øvrig offentlighet er gitt mulighet til å ta del i prosessene, før det fremlegges som lovforslag til Stortinget. De mener at utelatelse av vesentlige innvendinger til saksfremlegget er alvorlig.

«Etter at det ved departementets saksutredning og prosess til endringer av finnmarksloven og Tanaloven er påvist klare mangler, forventer vi at Energi – og miljøkomiteen finner en praktisk og omforent løsning, som bidrar videre til en inkluderende prosess og en oversiktelig behandling av Tanaloven, før forslag til endring av fiskerettsloven i Tanavassdraget fremlegges til behandling i Stortinget.», skriver TF i brevet.

– Har vært for raske

Oskar J. Grimstad

Saksordfører Oskar J. Grimstad

Foto: Elvi Rosita Norvang/NRK

– Miljøverndepartementet og Sametinget har vært for raske med å bestemme at den gamle Tanaloven av 1888, som regulerer fiskeretten i Tanavassdraget, skal oppheves og innlemmes i Finnmarksloven

Det sier Oskar J. Grimstad, som er saksordfører for lovproposisjonen endringer i lakse- og innlandsfiskeloven, Finnmarksloven og Tanaloven.

Grimstad har nå vært i Tana og Karasjok, og besøkt Tanavassdragets fiskeforvaltning, og tar med seg nye momenter i saken.

– Jeg har vært her i to dager og fått gode, nye opplysninger som er hensiktsmessig for meg som saksordfører i saken og jeg vil bruke de videre når komiteen skal behandle saken og Stortinget til slutt skal vedta den nye loven.

– Kan det skje at Tanaloven forblir sånn som den er?

– Jeg skal ikke forskuttere hva et Storting vil ende opp med, men det som er helt klart er at vi ser at rettighetshaverne vi har vært innom ikke engang er blitt hørt, og de har en høringsrett som må tas hensyn til, og jeg er veldig opptatt av akkurat det.

– Kan svekke rettigheter

Øyvind Ravna

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna

Foto: Privat

Øyvind Ravna, som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, sier at bakgrunnen til laksefiskernes motstand har noe med at Tanaloven har lange tradisjoner.

– Man vet hva man har i loven og man vet ikke helt hva som blir vedtatt. Jeg har forståelse for motstanden.

Ravna har oppdaget én ting som gjør at noen varselklokker bør ringe.

– I det nye forslaget som er fremmet nå, tar man den gamle tanaloven inn i Finnmarkslovens paragraf 28 , men man unnlater å ta med dette med at rettighetene har grunnlag i alderstidsbruk og lokal sedvane, og hvis det blir stående, så er det en svekking av rettighetene. Det er ganske åpenbart.

Ravna tror ikke det er gjort med hensikt, og han har prøvd å få miljødepartementet i tale, uten å lykkes.

– Jeg har snakket med de som har jobbet med loven i Sametinget, og de ble overrasket når jeg påpekte dette og sa at det ikke har vært hensikten og ikke kommet fram i de konsultasjonsforhandlingene som har vært mellom Sametinget og miljøverndepartementet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK