Hopp til innhold

– Lær dere flere samiske språk!

Denne utfordringen kommer fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU), og er ment spesielt til kommende presidentkandidater.

Plenumssal

De som skal styre her inne bør kunne minst et samisk språk, helst flere, mener SUPU.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I den siste tiden har debatten gått om hvorvidt sametingspresidenten skal/bør beherske samisk språk eller ikke.

Sagka Marie Fjellheim Danielsen

Sagka Marie Fjellheim Danielsen vil at presidentkandidater lærer seg mer enn et samisk språk.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametingspresident Egil Olli (Ap) mener at en president skal beherske minst et av de samiske språkene, eller være villig til å lære seg det. Nå går SUPU et skritt videre, og utfordrer kandidatene til å lære seg flere samiske språk.

– Hvem som blir stående som presidentkandidater, er opp til lister og partier selv å velge, men jeg vil utfordre de kandidatene, og også alle andre, som allerede har tilegnet seg ett samisk språk til å lære seg flere, skriver SUPU leder Sagka Marie Fjellheim Danielsen i en blogg.

Hør saken her:

Hun mener at de som allerede har lært seg ett samisk språk, har muligheten til å lære seg flere. De som er så heldige å ha samisk som morsmål eller gode kunnskaper i ett samisk språk, har gode forutsetninger for å lære å uttrykke seg på andre samiske språk.

En flersamisktalende president vil heve statusen for samisk språk som en helhet og omfavne en større del av det samiske området.

– Det ville være flott hvis en president som snakker nordsamisk klarer å slå over til f.eks sørsamisk når det er møter i sørsamiske områder, sier Danielsen.

Tar utfordringen

Laila Susanne Vars

Árja sin presidentkandidat Laila Susanne Vars er villig til å lære seg flere samiske språk.

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

Árja er det eneste partiet som allerede har valgt sin presidentkandidat. Laila Susanne Vars er i dag visepresident i Sametinget, og snakker nordsamisk. Hun sŧnes forslaget til Danielsen er flott.

– Jeg hører sørsamisk i hverdagen, for en av mine nærpersoner snakker sørsamisk, så jeg har allerede snappet opp en god del, forteller Vars.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.